Frivillige algoritmer

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Mange mener mye om fremtiden. Vi blir stadig fortalt at roboter, kunstig intelligens og selvlærende algoritmer skal ta over jobbene våre og at den tomme dorullen snart kan kommunisere med kaffetrakteren vår. Få eller ingen snakker om frivilligheten oppi det hele. Hva blir fremtidens frivillighet og har algoritmer noe særlig til dugnadsånd?

Først litt om den menneskelige frivilligheten:
Mange mener den stolte, norske dugnadsånden ligger for døden nær. At den febrilsk gisper etter pusten i en pøl av knekte river og møkkete vaffeljern. Kanskje. Kanskje ikke. Hos Prospera ser vi noe veldig annet.
Kanskje det bare er snakk om en dugnadsånd og frivillighet i endring? Hos Prospera har vi venteliste på konsulenter som ønsker å bidra. Dette er ganske bemerkelsesverdig, for vi ber dem ikke bare om en dugnad her og der, men om to av de mest dyrebare verdiene de har: deres tid og deres kompetanse. De gir og gir og de gjør det med glede. På meg virker det som den norske dugnadsånden lever i beste velgående.

Tilbake til fremtiden:
Jeg leser sjelden samme bok to ganger. Til det er det for mange bøker i verden, men Homo Deus av Yuval Noah Harari bladde jeg opp igjen på første side så fort jeg var ferdig med den siste. Han maler et fascinerende bilde av en fremtid der en hel klasse av mennesker har blitt de “unyttige” – en fremtid der algoritmene har tatt over det aller meste av verdiskaping og også har begynt å skape verdi for seg selv.
Hva skjer da med frivilligheten? Hvis bare et lite utvalg av menneskene faktisk har noe å tilby som andre trenger og vil ha? Da må en stor del av frivilligheten også bli digitalisert og automatisert.

Smarte (og kostbare) algoritmer, eller dataprogrammer om du vil, styrer allerede mye av vår felles hverdag. Hvis verden fortsetter i samme tempo, vil dette ta dimensjoner de fleste av oss har vondt for å forestille seg. Tilgangen til disse algoritmene skaper med andre ord fremtidens skiller. Man skal være forsiktig med å spå, men all erfaring viser at også fremtiden vil inneholde rik og fattig, innvidd og utstøtt. Behovet for frivillig innsats og hjelp til de som trenger det kommer med andre ord fremdeles til å være der.
Kommer de som eier eller lager rakeroboten til å låne den bort til barnehagene? Kommer de som lager de uslåelige helsealgoritmene til å dele dem med syke som tilfeldigvis er fattige? Eller blir den moderne kroppens antivirus-program forbeholdt noen få? Kanskje blir hackerne de nye frivillige heltene som bryter klasseskillene og gir tilgang til de som trenger det? Og i så tilfellet hvor lovlig blir en slik frivillighet?

Enkelte går foran. LinkedIn samarbeider med ideelle organisasjoner og Google gir bort gratis reklameplass til veldedige formål. De deler sine algoritmer med de som ikke kan betale for dem. Små, men viktige tegn på at fremtiden også har en plass for å hjelpe gode formål. I mellomtiden er vi i Prospera stolte av all den menneskelige intelligensen vi klarer å samle for å hjelpe de som trenger kompetansebasert frivillighet nå.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail