Ta en sosial entreprenør og la den vandre

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail
Det som burde ha skjedd for ti år siden, skjedde endelig i dag. Norges første politiske debatt om sosialt entreprenørskap fant sted!

I Ferds regi møttes Bård Vegard Solhjell (SV), Ola Elvestuen (V), Bettina Thorvik (AP) og Stefan Heggelund (H). Som det ble sagt så treffende av debattantene selv; her er alle enige (nesten). Det er vanskelig å være imot sosialt entreprenørskap og det er kanskje en del av grunnen til at utviklingen innenfor feltet ikke går så raskt som mange mener den burde. Ingen har løftet sosialt entreprenørskap opp og frem som sin fanesak. Et lite knippe enkeltpolitikere går foran, men sosialt entreprenørskap har ikke enda fått et parti bak seg. Det er kanskje ikke så rart.
I Norge er vi vant til at staten tar seg av utfordringene vi i løpet av et liv kan møte. Sykdom, arbeidsledighet og velferd skal vi som nordmenn slippe å hanskes med selv. Gjennom generasjoner har vi spent opp et sikkerhetsnett alle kan lande mykt på og det er vi stolte av. De som faktisk har falt, vet at landingen ofte er hardere enn hva vi liker å tro. Hullene i sikkerhetsnettet har blitt større med årene og det er grunn til å tro at de bare vil vokse i tiden som kommer. De som ikke faller gjennom hullene, men faktisk fanges opp av nettet blir så altfor ofte liggende. Sikkerhetsnettet skulle ideelt sett vært en trampoline man elegant hopper opp igjen fra, men det er det altså ikke. Her kommer sosiale entreprenører inn.

Hos Prospera treffer vi dem dagelig. De som har sett de nye hullene og har en idé om hvordan de skal lappe sikkerhetsnettet sammen. Mer reaktive enn staten noen gang kan bli, går de igang med innovative løsninger og engasjement. Et engasjement for å gjøre verden til et bedre sted. Et engasjement vi skal være glade for at de har. For det å være sosial entreprenør er ikke lett. Ofte ender de opp i en ufrivillig spagat mellom næringslivet og det offentlige. Sjeldent tjener de pengene de trenger til livets opphold. Mens de står der i en litt ubehagelig posisjon lider sakene de ønsker å hjelpe. Det er et utall eksempler på gode løsninger som aldri skaleres opp til dimensjonene de fortjener. Ting som faktisk fungerer, men som ikke mange nok får nyte godt av.

Det er mange grunner til dette, men den politiske inaktiviteten er en av dem. Flere gode forslag ble diskutert i dagens debatt: Statelige innkjøpsordninger må formes i en retning der det blir mer naturlig å kjøpe tjenester fra sosiale entreprenører og sosial avkastning burde bli et kriterium ved innkjøp. Ledere i byråkratiet må lære mer om sosiale entreprenører for å kunne spre budskapet i sine organisasjoner og departementene må ta et klarere ansvar.
Foreløpig ord, men alle er spennende forslag. Mens vi venter på handling, må sosiale entreprenører og vi som jobber med dem rope enda høyere og prestere enda bedre. Sikkerhetsnettet vårt trenger det!

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail