Hvordan skape en arena for læring gjennom «den nye frivilligheten»?

Helt siden 60-tallet har idealet for læring i arbeidslivet vært basert på en 70:20:10-modell.

  • 70 prosent læring gjennom utførelsen av jobben
  • 20 prosent gjennom uformell læring og samspill med kolleger
  • 10 prosent gjennom formell læring, for eksempel kurs

Det interessante er at arbeidstakerne og arbeidsgiverne ikke er helt enig om i hvilken grad faglig og personlig utvikling ivaretas. Inntrykket er at arbeidstakerne jevnt over opplever virksomhetens satsning på dette feltet som lavere prioritert enn arbeidsgiveren selv beskriver det. I tillegg ser vi at en gjenganger i medarbeiderundersøkelser er at det unisont er et ønske om mer opplæring- kompetanseutvikling i alle roller og i alle aldre.

70:20:10 modellen anses å være av størst verdi som en generell retningslinje for organisasjoner som søker å maksimere effektiviteten av deres lærings- og utviklings- programmer gjennom alternative aktiviteter og innganger.

Hør mer om fordelene ved kompetansebasert frivillighet på Frokostseminaret «Sosialt ansvar – nøkkelen til faglig utvikling og kultur bygging?» den 2. november.

Ny og spennenende inngang

Kompetansebasert frivillighet kan enten være basert på at enkeltpersoner selv engasjerer seg i arbeid for en ideell organisasjon, eller at bedrifter legger til rette for at de ansatte skal kunne bidra på prosjekter for ideelle organisasjoner, organisert gjennom et strukturert program, utviklet og styrt av bedriften.

For bedriften vil det å ha på plass programmer for frivillighet (pro bono) spille en viktig rolle med hensyn til å tiltrekke seg, holde på og utvikle kompetente talent – til morgendagens ledere.

Bedriftens bistandsarbeid blir en arena der medarbeiderne får mulighet til å trene på å tenke nye, modige tanker, opparbeide seg erfaring på nye områder, få nye impulser og få et utvidet perspektiv på samfunnet. Kort og godt en møteplass som det daglige arbeidet i bedriften ikke legger opp til.

“Our volunteers return with greater focus on the patient; they return as leaders with greater passion, energy, confidence, creativity, gratitude and practical knowledge of how to do more with less.”

Ahsiya Posner Mencin, Director, PULSE Volunteer Partnership, GlaxoSmithKline

I tillegg vil de ansatte få mulighet til å bruke sine kunnskaper og erfaring på å løse oppgaver som gir verdi for ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører.

Det å kunne være «a force for good in society» appellerer i økende grad til både unge medarbeidere som er på vei inn i arbeidslivet og til eldre medarbeidere som er i ferd med å avslutte sitt tradisjonelle arbeidsforhold i bedriften for å gå over i en ny fase der de fortsatt ønsker å føle seg verdsatt og til nytte for samfunnet. (eller gå over «i pensjonistenes rekker» som det misvisende blir uttrykt.

Flere bedrifter bør derfor vurdere å etablere egne programmer for frivillighet som del av bedriftens strategiske kompetanse-styring. Noen bedrifter vurderer faktisk kompetansebasert frivillighet som et alternativ til en tradisjonell MBA utdanning!

Hør mer om fordelene ved kompetansebasert frivillighet på Frokostseminaret «Sosialt ansvar – nøkkelen til faglig utvikling og kultur bygging?» den 2. november.

Der får du blant annet høre styreleder i Prospera, Christian Thommessen fortelle om hvordan gå frem for å oppnå resultater.

Prosperas innlegg

Christian Thommessen, styreleder i Prospera

Christian Thommessen, styreleder i Prospera

Christian H. Thommessen er sterkt engasjert i impact investing gjennom responsAbility investments AG i Zurich. Tidligere har Thommessen vært administrerende direktør for Norsk Hydro Notodden Fabrikker, IBM Norge, IBM Europas internett virksomhet og Glamox. Thommessen har vært direktør i FNs Utviklingsprogram UNDP med ansvar for Privat Sektor Divisjonen, styreleder i Redd Barna og styremedlem i Redd Barna Tyskland samt i den globale Redd Barna Alliansen, styremedlem i NRK og ved NTNU.