About Anette Romdahl

Posts by Anette Romdahl:

Slik finner du ideer til inntektskilder for virksomheten

/ , / , , , , , / 0 comments

Slik finner du ideer til inntektskilder for virksomheten

Ideer til inntektskilder er en oversikt over ulike finansieringsmuligheter for en ideell virksomhet. Her kan man finne ideer og tips til hvordan man skaffer inntekter til å finansiere virksomheten.

Hensikt

Hensikten med dette verktøyet er å gi en oversikt over ulike former for finansieringskilder for en ideell virksomhet samt råd og tips til hva man bør tenke på for de ulike typene av finansiering. Mange ideelle virksomheter benytter flere ulike finansieringskilder samtidig.

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Forarbeid

Det kreves ingen forarbeid for å kunne ta i bruk modellen. Men det kan være en god idé å ha tenkt igjennom formål og visjon for virksomheten før man begynner å se på finansieringsmuligheter.

Ulike finansieringskilder

Donasjoner

Donasjoner er beløp som kan variere i størrelse, tidsspenn og “krav” fra donor. Eksempler på donasjon er:

  • Gaver fra privatpersoner. Kan være engangsgaver eller gjentakende donasjoner i form av “fadderordninger” eller ulike former for medlemskap eller støttemedlemskap.
  • Gaver fra bedrifter. Kan være rene pengegaver, men også bedrifter som gir bort timer (kompetanse) til gode formål.
  • Innsamlingsaksjoner. Må være registrert og godkjent. Se Innsamlingskontrollen.no 
  • Crowdfunding. Det finnes en rekke ulike digitale plattformer hvor man kan starte innsamling til egne formål. Se blant annet: spleis.no, bidra.no, startskuddet.no, facebook. 
  • Stiftelser, legater, truster med mer. Se legatsiden.no

Hva skal til for å lykkes: 

  • Gode, personlige relasjoner
  • God beskrivelse av formål og hva slags resultater som skal skapes
  • Aktivt arbeid med markedsføring og salg
  • Vær obs på om potensielle donorer ønsker gjenytelser for sine gaver, og i så fall om dette er gjenytelser som virksomheten er ok med.

Medlemskontingent

Mange ideelle virksomheter har en eller annen form for betalte medlemsskap. Det kan være medlemsskap der medlemmer betaler for å få tilgang til ulike tjenester eller fordeler som virksomheten tilbyr, eller det kan være ulike former for støttemedlemskap der medlemmer betaler uten å få noe spesielt igjen fordi de ønsker å støtte virksomheten av ideelle årsaker.

Som virksomhet med medlemmer kan man søke om tilskudd fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Bufdir gir tilskudd basert på antall medlemmer. 

Hva skal til for å lykkes: 

  • Et godt gjennomtenkt medlemstilbud. Hva er viktig og verdifullt for potensielle medlemmer, og hva er de villige til å betale for.
  • Et oversiktlig og oppdatert medlemsregister er viktig for å dokumentere medlemsbasen ved tilskudd fra Bufdir.
  • Rutiner for innkreving og betaling av medlemskontingenter.
  • En plan for verving av medlemmer.

Støtteordninger

Støtteordninger kan grovt deles i private, offentlige og hybride. Støtteordninger er forskjellige fra donasjoner i den forstand at støtteordninger har en strengere og mer formell søknadsprosess enn donasjoner. Støtteordninger kan brukes til prosjektstøtte til enkeltstående prosjekter og driftsstøtte til virksomheten som helhet. 

Private støtteordninger: Stiftelser, lokale sparebanker, Märtha Louises legat, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen DNB, Tilskuddsportalen.

  • Offentlige støtte- eller finansieringsordninger: FHI, Helse- og omsorgsdepartementet, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Fylkeskommuner, Statsbudsjettet, kommunal støtte.
  • Hybride: Tippemidler, start-ups/såkorn. 

Hva skal til for å lykkes: 

  • Godt skrevne søknader som adresserer målet med støtteordningen og kravene som stilles.

Partnere

Partnersamarbeid betyr at begge parter har et utbytte og at begge parter bidrar med noe. Det kan være utveksling av penger, men også bytte av varer og tjenester som partene har nytte av. I et partnersamarbeid vil to eller flere parter arbeide sammen slik at det oppstår en fordel for alle parter. 

For å finne gode partnere, er det viktig å tenke nøye igjennom hvem som kan ha god nytte av noe virksomheten kan tilby. Det kan være kompetanse, relasjoner, arbeidskraft (timer) eller varer/tjenester.

Hva skal til for å lykkes: 

  • God innsikt i hva virksomheten kan bidra med
  • Research for å finne relevante partnere
  • Utvikling av gode relasjoner og vedlikehold av disse over tid

Statsbudsjettet

For å komme på statsbudsjettet, må man per definisjon “løse en offentlig oppgave”. Dette krever langsiktig arbeid og evne til å navigere slik at virksomheten plasserer seg i en posisjon som gjør dem foretrukne når en oppgave dukker opp.

Andre muligheter for statlig tilskudd er gjennom NORAD eller tilskudd fra Bufdir basert på medlemmer og/eller likemannsarbeid. 

Hva skal til for å lykkes: 

  • Bygg gode historier om hva virksomheten bidrar med av samfunnsnytte 
  • Gode relasjoner
  • Tilskudd fra NORAD krever mye i form av dokumentasjon og rapportering
  • Organisering av virksomheten, medlemskap og frivillig innsats kan bety mye for muligheten for tilskudd fra Bufdir

Kommersielle inntekter

Kommersielle inntekter vil i hovedsak komme fra salg av varer eller tjenester som virksomheten kan tilby til forbrukere eller bedrifter.

  • Tjenester kan være salg av kompetanse gjennom f.eks. konsulent/ rådgivningsvirksomhet, foredrag eller utleie av personell.
  • Kommersielle inntekter kan komme fra f.eks. cafe/butikkdrift eller salg av produkter gjennom egen nettbutikk eller direktesalg.
  • En ideell virksomhet kan selge produkter som er relatert til virksomhetens drift og formål eller rent videresalg av produkter mot provisjon (se dugnadssiden.no).
  • Kommersielle inntekter kan også komme fra arrangementer som loppemarked eller lotterier. Lotterier må registreres for å være lovlig. https://lottstift.no/nb/lotteri-og-bingo/ulike-typer-lotteri/smalotteri-2/ 

Hva skal til for å lykkes:

  • Analyse av markedspotensiale og behov
  • Organisering av markedsføring og salg

Nyttige lenker

innsamlingskontrollen.no
Spleis: Gå sammen om gode idéer og fine formål
Bidra.no
Legatsiden – alle legater på en plass
Tilskuddsportalen – Realiser gode prosjekter
Tilskudd
Bufdirs søknadsportal
Dugnadsiden: Dugnad for alle — Tjen enkelt 5.500,- til 100.000,-
https://lottstift.no/nb/lotteri-og-bingo/ulike-typer-lotteri/smalotteri-2/

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Takk til Gjensidigestiftelsen for støtte til å utvikle verktøy for frivillig sektor til gratis viderebruk.

76 621 101 kr

ER GITT AV PROSPERAKONSULENTER
I TIMER OG KOMPETANSE

Slik analyserer du om dine inntekter og kostnader er i balanse

/ , / , , , / 0 comments

Slik analyserer du om dine inntekter og kostnader er i balanse

Break-even analyse er et verktøy som brukes til å beregne når inntektene er tilstrekkelige til å dekke kostnadene, det vil si hvor mye inntekter du må ha for å kunne betale kostnadene. Verktøyet kan brukes for å regne på hele virksomheten eller på et enkeltstående prosjekt eller arrangement.

Last ned mal for break even analyse

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Hensikt

Formålet med en break-even analyse er å finne ut om en virksomhet eller et prosjekt er økonomisk bærekraftig eller ikke. En slik analyse gir et godt beslutningsgrunnlag for å bestemme hvordan man går videre med planleggingen av en virksomhet eller et prosjekt.

En break-even analyse kan gi en rekke ulike utfall som leder til ulike beslutninger og vurderinger som må tas. Noen eksempler kan være:

  • Det er ikke realistisk å finne tilstrekkelige inntekter til å dekke kostnadene. Bør vi da la være å gjennomføre prosjektet og heller bruke ressursene på andre prosjekter?
  • Inntektene må økes dersom prosjektet skal være økonomisk bærekraftig. Er det mulig å finne flere inntektskilder eller øke de eksisterende inntektene?
  • For at prosjektet skal være økonomisk bærekraftig må vi selge X antall produkter til en pris av X kr. Er det realistisk?
  • Inntektene i prosjektet er høyere enn kostnadene, og vi vil gå med overskudd i gjennomføringen av prosjektet. Er det noe vi ønsker? Kan prosjektet bidra til å finansiere andre prosjekter eller tiltak? Eller bør vi redusere prisen på varer eller tjenester slik at flere kan få nytte av prosjektet/tiltaket?

Forarbeid

Det å ta i bruk en break-even analyse krever ikke spesielt mye forarbeid eller kompetanse. Man bør ha tilgang til Excel og grunnleggende kompetanse i hvordan man bruker Excel. I tillegg bør man ha tenkt grundig igjennom virksomheten/prosjektet/aktiviteten som skal analyseres og vite hva som kreves for å gjennomføre.

Hvordan gjør man en break-even analyse?

Denne Excel-malen er et godt utgangspunkt for en break-even analyse. I malen fyller man inn de gule cellene. Alle andre celler beregner seg selv:

Last ned mal for break even analyse

  1. Tenk igjennom hvilken periode analysen skal gjøres for. Bør analysen gjøres pr måned eller pr år? Hva er varigheten av prosjektet, og hvor ofte bør man gjøre oppfølging av økonomien i prosjektet?
  2. Noter ned alle forutsetninger og antagelser man gjør i de tallene som legges inn i modellen. Disse kan noteres i en egen arkfane i Excel.
  3. Faste inntekter: Alle inntekter som utgjør et fast beløp per måned, år e.l
  4. Variable inntekter: Inntekter som er knyttet til omsetning og salg (produkter, tjenester, billetter etc.). Her legger man inn antatt antall og pris.
  5. Faste kostnader: Alle kostnader som utgjør et fast beløp pr måned, år e.l. F.eks husleie, lønnskostnader, markedsføring.
  6. Variable kostnader: Kostnader som varierer med omsetningen, f.eks innkjøp av varer for videresalg eller råvarer til produksjon av noe man skal selge.
  7. Når alle Inntekter og Kostnader er lagt inn, vil man se resultatet av prosjektet og ha et grunnlag for å beslutte hvordan man går videre med planlegging og gjennomføring.
  8. Break-even analysen bør oppdateres og vurderes på nytt med jevne mellomrom, f.eks månedlig, kvartalsvis eller årlig avhengig av hvor raskt ting endrer seg. Da bør man spesielt gå igjennom alle forutsetninger og antagelser for å se om noen av disse har endret seg siden sist og hvorvidt dette har noen konsekvenser for sluttresultatet.

Tips og råd

  • Vær gjerne flere som går igjennom analysen sammen for å sikre at man får med alle inntekter og kostnader som er viktige for prosjektet.
  • Mange av tallene som legges inn i analysen er ting man ikke vet 100% sikkert. Diskuter gjerne flere sammen hva som er «best guess». Man kan godt lage flere versjoner hvor man legger inn f.eks «optimistiske», «realistiske» og «pessimistiske» tall.
  • Dersom et prosjekt strekker seg over flere år, kan det være viktig å tenke på at priser og kostnader ofte stiger i takt med den generelle prisstigningen og ta høyde for det i de tallene man legger inn.

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Takk til Gjensidigestiftelsen for støtte til å utvikle verktøy for frivillig sektor til gratis viderebruk.

Slik lager du en merkevareplattform

/ , / , , , , , , / 0 comments

Slik lager du en merkevareplattform

En merkevareplattform er en enkel og strukturert fremstilling av virksomhetens identitet som viser hvordan virksomheten fremstår for omverdenen.

Hensikt

En virksomhet utvikler ofte en merkevareplattform for å sikre at alle i virksomheten har et felles bilde av virksomhetens identitet og hvordan man ønsker å fremstå utad. Merkevareplattformen danner grunnlaget for å utforme intern og ekstern informasjon og sikrer at all kommunikasjon er enhetlig og i tråd med virksomhetens identitet.

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Beskrivelse av verktøyet

Alle virksomheter er i seg selv en merkevare, som man ønsker at skal fremstå med en bestemt identitet hos alle målgrupper som er i kontakt med virksomheten. En virksomhet kan også ha flere merkevarer i form av ulike virksomhetsområdet, ulike produkter, tjenester eller lignende.

For å sikre at all kommunikasjon knyttet til en merkevare er enhetlig og i tråd med den identitet man ønsker å ha, kan det vært lurt å utarbeide en merkevareplattform som kan danne grunnlaget for utforming av kommunikasjon. Ulike former for kommunikasjon kan være markedsføring, salgspresentasjoner, brosjyrer, nettsider eller presseuttalelser.

Hvis man skal utarbeide en merkevareplattform kan det være lurt å samle flere sentrale personer i virksomheten og jobbe sammen om å utarbeide merkevareplattformen. Det vil sikre at man tar hensyn til flere ulike perspektiver og at merkevareplattformen blir noe som de fleste kan kjenne seg igjen i.

Her er ett eksempel på hvordan en merkevareplattform kan se ut. Merkevareplattformen i eksemplet er uviklet av et Prospera-team for Kompass & Co.

De ulike elementene i en merkevareplattform:

Visjon: Hva er virksomhetens ambisjon? Dette skal være noe å strekke seg etter, og som forteller noe om hvor dere vil.

Etterlatt inntrykk: Den oppfatningen dere vil at viktige målgrupper skal ha av virksomheten etter at dere har kommunisert deres budskap. Formuler så presist som mulig det inntrykk dere vil at folk skal sitte igjen med av virksomheten.

Grunnide: Hva er det virksomheten tilbyr og hva betyr det for dem som mottar det?

Verdier: Definer noen få, sentrale kjerneverdier som dere ønsker at virksomheten skal assosieres med. Hvilke verdier er det virksomheten står for?

Personlighet: Hvis virksomheten var en person, hvilke egenskaper og karaktertrekk vil vi bruke for å beskrive denne personen?

Posisjon: Hva er virksomheten for hvem? Hvilken posisjon har virksomheten hos sine målgrupper i forhold til eventuelle konkurrenter eller andre aktører? Hva skiller virksomheten fra andre og kan være viktige konkurransefortrinn?

Payoff/Slagord: Basert på alle de øvrige elementene i merkevareplattformen er det mange som også utarbeider en payoff eller et slagord som kan være en rød tråd i all kommunikasjon og som veldig kort oppsummerer det virksomheten står for.

Forarbeid

Det å utarbeide en merkevareplattform krever ikke noe spesielt forarbeid eller kunnskaper. Det viktigste er kjennskapen til virksomheten og klare formeninger om hva man ønsker å oppnå og hvem man ønsker å fremstå som.

Tips og råd

  • Samle helst flere sentrale personer i virksomheten for å jobbe sammen om å utarbeide merkevareplattformen.
  • En workshop kan være en fin arbeidsform for å starte arbeidet. Men det kan være viktig å la arbeidet med merkevareplattformen gå over noe tid og ta opphold og pauser mellom arbeidsøktene slik at ideer og diskusjoner for tid til å «modnes» underveis i arbeidet.
  • Mange velger å benytte profesjonell hjelp til å fasilitere arbeidet med merkevareplattform. Da benytter man gjerne et reklamebyrå, kommunikasjonsbyrå e.l. Mange slike byråer tilbyr lavere priser på sine tjenester til ideelle virksomheter enn til andre kunder.
  • Det er viktig at merkevareplattformen blir noe som de som kjenner virksomheten kjenner seg igjen i. Det kan derfor være lurt å teste ut ideer og utkast med andre i virksomheten eller representanter for målgrupper underveis i arbeidet.

Nyttige lenker

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Takk til Gjensidigestiftelsen for støtte til å utvikle verktøy for frivillig sektor til gratis viderebruk.

76 621 101 kr

ER GITT AV PROSPERAKONSULENTER
I TIMER OG KOMPETANSE

Slik setter du SMARTe mål for din virksomhet

/ , / , , , / 0 comments

Slik setter du SMARTe mål for din virksomhet

Når visjon og misjon for virksomheten er definert, er det viktig å formulere noen gode mål. Mål er viktige skritt på veien mot å nå visjonen og oppfylle virksomhetens misjon. En metode som ofte brukes for å sette gode mål er SMART. SMART er et akronym (forkortelse) for: Spesifikt – Målbart – Attraktivt – Realistisk – Tidsbestemt.

Hensikten med å bruke SMARTe mål som metode er å sikre at de målene som settes for virksomheten er så gode som mulig. Gode mål bidrar til:

  • Å sikre at målene faktisk bidrar til å nå visjonen og oppfyller virksomhetens misjon, dvs. at dere setter de rette målene for å nå dit dere vil.
  • At det blir enklere å vite hva som skal til for å nå målene.
  • At det blir tydelig og udiskutabelt om et mål er nådd eller ikke.
  • Bedre resultater.

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Forarbeid

Før du begynner å jobbe med å sette mål for virksomheten, bør det være definert en visjon og en misjon for virksomheten. Dette fordi visjon og misjon definerer hva målene skal være med å bidra til.

Slik lager man visjon, misjon og verdier

Beskrivelse av verktøy

SMARTe mål er konkrete mål som du enkelt kan sikte på. De er realistiske, kvantifiserbare og fokuserte slik at du vet nøyaktig hvordan du skal oppnå dem og når du har nådd dem.

Begynn med å formulere målet utifra SMART-metoden:

  • Spesifikt: Målet må være sansbart og tydelig, og det er derfor viktig at du beskriver nøyaktig hva virksomheten ønsker å oppnå. Beskriv gjerne også hva dere må gjøre og hvordan.
  • Målbart: Målet må være formulert på en slik måte at det kan måles i kroner, antall, vekt, tid eller andre enheter. Dersom målet ditt ikke er målbart, er det vanskelig å vite når dere har nådd målet.
  • Attraktivt: Målet må være så attraktivt at dere er villige til å jobbe aktivt for å realisere det. Tegn på at et mål er attraktivt er som regel at målet er et viktig skritt på veien mot å nå virksomhetens visjon og/eller at det bidrar til å oppfylle virksomhetens misjon. Et attraktivt mål skaper motivasjon. Og uten motivasjon er det lite sannsynlig at dere når målet.
  • Realistisk: Målet dere setter bør være realistisk og noe dere virkelig tror at dere kan oppnå. Urealistiske mål skaper som regel bare demotiverende og fører til skuffelse. I mange tilfeller kan data og analyse hjelpe for å sette realistiske mål. Hvordan ser trenden ut? Hva har man fått til tidligere? Hvor stort er potensialet?
  • Tidsbestemt: Det må settes en tydelig tidsfrist for når målet skal være nådd. For å få et godt bilde av en realistisk tidsfrist, kan det være nyttig å bryte målet ned i delmål.

Eksempel

Virksomhet ABC har som visjon å bli den største medlemsorganisasjonen innen sitt interessefelt i Norge.

Et SMART mål kan være:

«Få 2000 nye medlemmer i løpet av 12 måneder gjennom vervekampanjer og nettannonsering.»

Dette målet er SMART fordi det er:

Spesifikt: Målet er tydelig og konkret og forteller noe om hvordan man skal oppnå det og hva man skal gjøre.
Målbart: Antall nye medlemmer over en tidsperiode er mulig å måle helt nøyaktig, så sant systemer og datagrunnlag ligger til rette for det.
Attraktivt: Det å rekruttere nye medlemmer bidrar til virksomhetens visjon om å bli den største medlemsorganisasjonen i sitt segment. Og vekst kan være en viktig motivasjonsfaktor for mange av dem som jobber i virksomheten.
Realistisk: Målgruppen av nye, potensielle medlemmer er stor nok til at det er mulig å rekruttere 2000 nye medlemmer. Og gjennom tidligere vervekampanjer har virksomheten rekruttert opp til 150 nye medlemmer per måned.
Tidsbestemt: Tidsrammen for målet er 12 måneder. Hvis man setter en startdato den 1/1-2021 vet man om målet er nådd eller ikke den 31/12-2021.

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Takk til Gjensidigestiftelsen for støtte til å utvikle verktøy for frivillig sektor til gratis viderebruk.