Klar for læringstalentenes tidsalder?
Både bedrifter og enkeltpersoner kan tjene på å donere bort litt tid og kompetanse. Men hva konkret får man igjen for strevet? Og hva kan man lære i et pro bono-prosjekt som man ikke kan lære ved pulten sin?
I fremtiden vet vi at flere og flere ressurser i bedrifter vil være innleid kapasitet. Vi vet også, ved å lese Deloitte´s Global Human Capital Trends 2017, om tre utfordringer bedrifter vil stå ovenfor i tiden som kommer:
- Fremtidens organisasjon og organisering kommer nå
- ”Medarbeider-reisen” fra ansettelse til pensjonering
- Det digitale HR
HR vil få rollen å minske gapet mellom teknologisk utvikling og produktivitet. Vi må evne å designe medarbeiderreisen slik at den gir mening oppsummerer Sven Kinden Iversen i HR Norge. Det digitale skiftet handler altså først og fremst likevel om mennesker, ikke roboter.
Gratis seminar om kompetanseutvikling
Pro bono-prosjektet er en sydende læringsarena
La oss koke det ned: I veldig nær fremtid kommer de fleste av oss til å jobbe i korte prosjekter og i små team. Vi vil oppleve oss selv og vår kompetanse i ulike konfigurasjoner, fordi omgivelsene vil endres raskt med tanke på kollegaer, oppdrag, terreng og målgrupper.
Dette er jo situasjonen Prospera-konsulenter oppsøker ved å komme til oss! Gjennom å engasjere seg i Prospera eller donere et prosjekt i året via Prospera, vil man oppleve følgende:
- Du vil kunne velge i prosjekter som varer i tre måneder og arbeidet foregår på kveldstid
- Du vil plutselig befinne deg i et møterom og forbauses over at de neste tre månedene skal du jobbe sammen med superflinke fagfolk
- Du vil oppdage at alle har gitt av det mest verdifulle de har for å delta på denne reisen: Tid og kompetanse
- Teamet får jobbe med en unik sosial entreprenør og ditt bidrag vil gjøre en stor forskjell.
Det å kunne bruke det man er god på for å gjøre andre bedre, er som oftest grunnen til at noen vil delta på pro bono-prosjekt. Men det unike læringsutbyttet er også viktig. Jeg funderte på dette lenge. Hvordan har det seg at en forretningsadvokat med 10 års fartstid og eget suksessrikt selskap lærer noe i Prospera? En god stund turte jeg ikke å spørre. I frykt for at svaret, når konsulentene fikk tenkt seg nøyere om, ville de innse at: nei, de hadde kanskje ikke lært så mye likevel. Men sakte men sikkert begynte jeg å se dynamikkene som får pro bono-prosjektet til å syde som læringsarena.
Prosperas læringstalenter
Når du sitter der i oppstartsmøtet til et pro bono-prosjekt, uansett om du er 35 eller 60, så må du bli kjent med deg selv på nytt gjennom å:
- teste din styrke ut mot andre, innenfor trygge rammer
- utvikle deg selv i relasjon til andre
- bli oppmerksom på at andre mennesker, feltet du jobber i og deg selv er i konstant endring og tåle det
- være et sted der du utvikler selve spillet
Prospera-konsulentene har skjønt dette. Jeg ser konsulentene som læringstalenter fordi:
- På kort tid må konsulentene lese seg selv inn i et helt nytt terreng: hvem er jeg i denne sammenhengen?
- Ukjente teammedlemmer: hvordan ser min kompetanse ut i lys av disse og hvordan formidler jeg dette?
- Ukjent terreng: hvordan funker min kompetanse innenfor denne kulturen, og hvordan formidler jeg at jeg forstår og har noe å bidra med?
- Man må sette seg inn i, og agere, innenfor et ukjent innsatsområde (eldre, barn, miljø, fattigdom et)
- Konsulentene gir sin kompetanse fritt utløp, uten de vanlige begrensningene som preger hverdagen i arbeidslivet (timeføring, hierarki, protokoll)
Gjennom pro bono-prosjekter skaper man et terreng der medarbeidere på kort tid får alt dette.
Prospera-nettverket tiltrekker seg og forhåpentligvis skaper læringstalenter og spillbare medarbeidere for fremtiden.
DELTA PÅ SEMINAR 17. OKT. OM LÆRINGSTALENTER FOR FREMTIDEN