Klar for læringstalentenes tidsalder?

Både bedrifter og enkeltpersoner kan tjene på å donere bort litt tid og kompetanse. Men hva konkret får man igjen for strevet? Og hva kan man lære i et pro bono-prosjekt som man ikke kan lære ved pulten sin?

I fremtiden vet vi at flere og flere ressurser i bedrifter vil være innleid kapasitet. Vi vet også, ved å lese Deloitte´s Global Human Capital Trends 2017, om tre utfordringer bedrifter vil stå ovenfor i tiden som kommer:

HR vil få rollen å minske gapet mellom teknologisk utvikling og produktivitet. Vi må evne å designe medarbeiderreisen slik at den gir mening oppsummerer Sven Kinden Iversen i HR Norge. Det digitale skiftet handler altså først og fremst likevel om mennesker, ikke roboter.

Gratis seminar om kompetanseutvikling

Pro bono-prosjektet er en sydende læringsarena

La oss koke det ned: I veldig nær fremtid kommer de fleste av oss til å jobbe i korte prosjekter og i små team. Vi vil oppleve oss selv og vår kompetanse i ulike konfigurasjoner, fordi omgivelsene vil endres raskt med tanke på kollegaer, oppdrag, terreng og målgrupper.

Dette er jo situasjonen Prospera-konsulenter oppsøker ved å komme til oss! Gjennom å engasjere seg i Prospera eller donere et prosjekt i året via Prospera, vil man oppleve følgende:

  1. Du vil kunne velge i prosjekter som varer i tre måneder og arbeidet foregår på kveldstid
  2. Du vil plutselig befinne deg i et møterom og forbauses over at de neste tre månedene skal du jobbe sammen med superflinke fagfolk
  3. Du vil oppdage at alle har gitt av det mest verdifulle de har for å delta på denne reisen: Tid og kompetanse
  4. Teamet får jobbe med en unik sosial entreprenør og ditt bidrag vil gjøre en stor forskjell.

Det å kunne bruke det man er god på for å gjøre andre bedre, er som oftest grunnen til at noen vil delta på pro bono-prosjekt. Men det unike læringsutbyttet er også viktig. Jeg funderte på dette lenge. Hvordan har det seg at en forretningsadvokat med 10 års fartstid og eget suksessrikt selskap lærer noe i Prospera? En god stund turte jeg ikke å spørre. I frykt for at svaret, når konsulentene fikk tenkt seg nøyere om, ville de innse at: nei, de hadde kanskje ikke lært så mye likevel. Men sakte men sikkert begynte jeg å se dynamikkene som får pro bono-prosjektet til å syde som læringsarena.

Prosperas læringstalenter

Når du sitter der i oppstartsmøtet til et pro bono-prosjekt, uansett om du er 35 eller 60, så må du bli kjent med deg selv på nytt gjennom å:

  • teste din styrke ut mot andre, innenfor trygge rammer
  • utvikle deg selv i relasjon til andre
  • bli oppmerksom på at andre mennesker, feltet du jobber i og deg selv er i konstant endring og tåle det
  • være et sted der du utvikler selve spillet

Prospera-konsulentene har skjønt dette. Jeg ser konsulentene som læringstalenter fordi:

  • På kort tid må konsulentene lese seg selv inn i et helt nytt terreng: hvem er jeg i denne sammenhengen?
  • Ukjente teammedlemmer: hvordan ser min kompetanse ut i lys av disse og hvordan formidler jeg dette?
  • Ukjent terreng: hvordan funker min kompetanse innenfor denne kulturen, og hvordan formidler jeg at jeg forstår og har noe å bidra med?
  • Man må sette seg inn i, og agere, innenfor et ukjent innsatsområde (eldre, barn, miljø, fattigdom et)
  • Konsulentene gir sin kompetanse fritt utløp, uten de vanlige begrensningene som preger hverdagen i arbeidslivet (timeføring, hierarki, protokoll)

Gjennom pro bono-prosjekter skaper man et terreng der medarbeidere på kort tid får alt dette.

Prospera-nettverket tiltrekker seg og forhåpentligvis skaper læringstalenter og spillbare medarbeidere for fremtiden.

DELTA PÅ SEMINAR 17. OKT. OM LÆRINGSTALENTER FOR FREMTIDEN