kompetansebasert frivillighet

Jubler over statsbudsjett-støtte til Prospera

/ / , , , , / 0 comments

Jubler over statsbudsjett-støtte til Prospera

Kulturminister Abid Raja har i sitt budsjettforslag satt av 1,5 millioner kroner til Prospera. Det får oss i Prospera til å juble.

«Det frivillige Norge kan glede seg. Prospera er gull verdt for frivilligheten, nå kan vi øke våre aktiviteter i distriktene», sier en svært takknemlig daglig leder i Prosperastiftelsen Magnus Hummel Vøllo.

Støtter innovativ frivillighet

Frivillig sektor er i stadig endring og regjeringen ønsker å støtte opp om nye og innovative prosjekter, forteller Abid Raja til Prospera.

«Prospera representerer en ny type frivillighet, med fagpersoner som donerer kompetanse. Vi ser at denne pro bono-aktiviteten styrker frivillige organisasjoner og bidrar til å bygge en sterk og uavhengig sektor. Vi har derfor satt av 1,5 millioner kroner til Prospera, slik at de blant annet kan øke sin tilstedeværelse flere steder i Norge.»

Frivillige organisasjoner består av svært mange ildsjeler. De har et sterkt engasjement og stort hjerte for å bidra til fellesskapet. De brenner for saken, om det er å være fotballtrenere, drive en ungdomskafe, gi et tilbud til eldre med demens, eller noen av de andre gode formålene som frivillig sektor i Norge er engasjert i.

Men ofte mangler de kompetanse til å drifte sine prosjekter og organisasjoner på en smart, effektiv og fruktbar måte. Her kommer Prospera-teamene inn og bistår.

Pro bono-hjelp til Oslo skateboardforening

En av organisasjonene som har fått Prospera-støtte denne høsten er Oslo skateboardforening, som drifter Skur 13 og Oslo skatehall. Oslo Skateboardforening har til sammen 120 000 besøk i hallene sine hvert år. Anleggene er viktige møteplasser for unge fra alle bydeler i Oslo, og bidrar til å dekke det økende behovet for fellesskapsfølelse og egenorganisert idrett.

Daglig leder Stian Linnes er takknemlig for støtten.

«For oss betyr det alt at vi har fått støtte. Innleid kompetanse er ikke aktuelt for sånne som oss. Vi er et lite styre, så det å få profesjonell hjelp inn på øverste hold er veldig nyttig.»

Statssekretær Emma Lind mener det er viktig at regjeringen tilrettelegger for frivillighet, og trekker frem at Prospera har bygd opp en innovativ fleksibilitet der ressurssterke personer kan få brukt spisskompetansen sin også i frivilligheten.

«Dette er en modell som bør drives med en kombinasjon av pro bono-konsulenter, projekttøtte og statsstøtte. Frivilligheten profesjonaliseres på mange måter. Det krever ny kompetanse, nye aktører og fleksibilitet. Det er et helt annet behov enn for ti år siden. Det er viktig at vi følger opp», sier Emma Lind.

Investerer i samfunnet

En ting som ofte går igjen hos Prosperas pro bono-konsulenter er at den frivillige jobben gir dem verdi som ikke kan måles i kroner og ører.

Thomas Raddum
Pro bono-konsulent Thomas Raddum

Thomas Raddum er en del av Prospera-teamet som jobber med Oslo skateboardforening denne høsten. Han forteller at det å være pro bono-konsulent gjør at han føler seg samfunnsnyttig og at han ønsker å bidra og skape verdi utover det han gjør i sin vanlige jobb

Rita Sivertsen
Pro bono-konsulent Rita Sivertsen

Prosjekt-kollega Rita Sivertsen er enig. Hun skulle gjerne sett at frivillighet ble en enda større del av kulturen vår.

«Vi må alle se på oss selv som investorer i samfunnet vårt. Vi må gå utenfor de vanlige rollene våre og heller ha et investeringsperspektiv i samfunnet i det vi gjør», sier Rita Sivertsen.

Kompetansebasert frivillighet flere steder i Norge

Magnus Vøllo og Emma Lind

Med statsstøtte kan flere regioner i Norge glede seg over at Prospera kan tilby gratis bistand til en rekke frivillige aktører flere steder i landet. Vi får endelig mulighet til å bemanne våre distriktskontorer i flere byer. Vi har allerede sterke nettverk i Bergen, Stavanger og Trondheim, og med lokalt ansatte vil vi kunne engasjere flere frivillige og hjelpe flere lokale ideelle organisasjoner.

«Om budsjettforslaget går gjennom får man i mye større grad brukt ressursene i distriktene. Det vil bidra til større mangfold og rekruttering til frivilligheten, som gjør at flere kan bidra tilbake. Det å delta i frivillighet vet vi jo at bidrar til følelse av tilhørighet, inkludering og trivsel. Det vil også gi bedre tilbud til barn og ungdom fordi flere bidrar inn i frivilligheten»

«Dette er bare begynnelsen på et stort og spennende eventyr for frivilligheten og Prospera», avslutter Emma Lind.

Vi i Prospera gleder oss til å bidra til at frivilligheten i kommune-Norge blir bedre skodd til samfunnsnyttig arbeid for oss alle.

Meningsfull fritid med hjerte og hjerne!

/ / , , , / 0 comments

Meningsfull fritid med hjerte og hjerne!

Ønsker du å ha en meningsfull fritidsaktivitet samtidig som du lærer mye fra andre med høy kompetanse innen sitt felt? Da er Prosperastiftelsen noe for deg. Vi og våre mer enn 1000 frivillige konsulenter i Norges mest meningsfylte konsulentselskap hjelper ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører til å lykkes.

Prospera er et nettverk av privatpersoner som deler sin kompetanse til gode formål. Vi setter sammen team som sammen løser en konkret strategisk eller operativ utfordring for en utvalgt organisasjon. Prosjektet varer i tre måneder og din frivillige innsats er maksimalt fem timer i uka på kveldstid.

Høres dette spennende ut, meld deg inn i nettverket i dag!

De siste årene har vi gjennomført mer enn to hundre prosjekter for ideelle organisasjoner i hele landet. I 2021 vil vi gjennomføre 60 prosjekter. Ta gjerne en titt på noen av prosjektene vi gjennomfører.

Vi hjelper alt fra store nasjonale til mindre lokale organisasjoner innen forretningsutvikling, økonomi, organisasjonsutvikling, tjenestedesign, kommunikasjon / markedsføring, juss og evaluering av effekt av innsatser.

Deltagelse i nettverket vil gi deg:

  • Mulighet til å bidra med ditt hjerte og hjerne for å skape samfunnsnytte
  • Du blir kjent med sosiale entreprenører som bidrar til et mer bærekraftig samfunn
  • Du blir del av et spennende og allsidig nettverk med over 1000 konsulenter fra ledende selskaper, offentlig sektor og organisasjoner
  • Du lærer nye metoder og verktøy gjennom tverrfaglige prosjekter
  • Du blir del av et tverrfaglige team spesifikt satt sammen til oppgaven som skal løses
  • Tidsbegrenset innsats. Våre prosjekter holdes alltid innenfor avtalt tid, maksimalt 60 timer og tre måneder
  • Gjennom et prosjekt får du god støtte fra Prosperas administrasjon som på forhånd har kvalitetssikret organisasjon og definert prosjektets mål og omfang
  • Fleksibilitet. Prosjekter gjennomføres både i fysiske og digitale møteplasser

Nå trenger frivillige organisasjoner din kompetanse. Meld deg inn i nettverket i dag!

 
Hjertegode Trondheim

/ / , , , / 0 comments

Hjertegode Trondheim

Prospera har i flere år hjulpet organisasjoner i Trondheim.

Entusiastiske, engasjerte og energiske team har gått løs på oppgavene med all sin erfaring og kompetanse. Tverrfaglige Prospera-team med kompetente folk gir inspirasjon både til hverandre og organisasjonene som får hjelp. Mange takker for at de får lov til å være med, til å bruke sin kunnskap på et prosjekt som gjør byen og regionen til et bedre sted å være.

På spørsmål om hvorfor han ble med, svarte Kim Jakobsson:

«Fordi jeg kan. Er man heldig nok til å ha litt ekstra tid og kompetanse å bidra med, så er det litt mere meningsfullt å bruke den tiden for noen som kan trenge den, istedenfor et par timer ekstra på sofaen.»

Noen små organisasjoner, som Sjiraffen kultursenter fikk hjelp til å løfte blikket, men også å skaffe raske inntekter. Organisasjoner som Unge Kokker og Ett skritt videre har fått hjelp til viktige strategiske veivalg. Selv store organisasjoner som Røde Kors har prosjekter og tiltak som har nytt godt av Prospera-teamenes arbeid.

Røde Kors’ tiltak Fellesverket fikk i vår hjelp til å rekruttere og beholde frivillige på en enda bedre måte. Det ble så vellykket at vi nå skal hjelpe dem en gang til med et spennende kommunikasjonsprosjekt. Bemanningen er i gang, men er du interessert i være med; som prosjektleder, konsulent eller mentor, så ikke nøl med å ta kontakt.

Tre måneder går fort, men den gode følelsen og det nye nettverket varer lenge!

– Gjør som Kim; bidra fordi du kan!

Prospera har prosjekter i mange byer. Prosperas ledelse ønsker å satse videre på Trondheim gjennom lokale samarbeidspartnere, for å lykkes slik vi lykkes i Oslo, Bergen og Stavanger.

Dugnad for deltakelse | prelansering

/ / , , , , , / 0 comments

Dugnad for deltakelse | prelansering

Prospera har fått en tildeling av Oslo Kommune for å utvikle frivilligheten for seniorer i Oslo. Flere Prospera-team sammensatt av designere, tjenesteutviklere, spillutviklere, samfunnsvitere og dyktige prosjektledere har gått løs på utfordringen denne våren.

Over 55 år? Registrer din interesse for Prosperas nye pro bono-program for seniorer!

Registreringen er uforpliktende, men du blir en del av vårt nettverk og vil få muligheten til å være med på høstens program.

Beste praksis for eldre i frivillighet

Fire pro bono-team skal undersøke hvordan frivilligheten ser ut dersom den er magisk og optimal for eldre. Når denne kunnskapen er skaffet, skal teamene designe frivillighetsprogram for tre organisasjoner i Oslo, helt skreddesydd denne målgruppen. Tilslutt sammenfatter et pro bono-team funnene i en publikasjon som skal deles fritt med alle ideelle organisasjoner i Oslo. Sluttproduktet er et oppslagsverk i hvordan få til frivillighet for seniorer på best mulig måte.

Prospera har jobbet tett med spesialrådgiver Charlotte Sætre i Oslo Kommune for å få oversikt over forskning og kunnskap på feltet. Hun ser at samarbeidet med Prospera har vært morsomt og imponerende:

–  Når verdier, kunnskap og metoder fra business og idealisme mikses sammen til konkrete, profesjonelle og nyttige resultater er det bare ta av seg hatten. Måten Prosperas kompetansebaserte frivillige innsats på tre måneder bidrar til å løse oppgaver sammen med frivillige organisasjoner er både imponerende og morsom å se. – Charlotte Sætre, spesialrådgiver

Prospera i samarbeid med Oslo Kommune

I løpet av de siste årene har Prospera hatt stor suksess med et avgrenset 3-måneders program for frivillige konsulenter. Vi tror vår løsning som kan beskrives som oppdragsfrivillighet – en fleksibel måte å være frivillig på – har stor overføringsverdi i denne sammenhengen når våre team skal utvikle frivilligehtreiser for seniorer i Oslo.

Å få denne tildelingen betyr mye for Prospera. Vi ønsker i vårt nettverk å jobbe med lokale problemstillinger, og å komme tett på utfordringene. Ved å gå løs på frivillighetsareaen får vi jobbe med noe som ligger vårt hjerte nært. – Mangus Vøllo, administrasjonsleder i Prospera.

Tre pro bono-team jobber mot tre ulike organisasjoner og er i innspurten av sine design på frivillighetsreiser. De tre organisasjonene som mottar denne gaven er:

Disse teamene er nå i innspurt, og har overlevering nå mai.

Vi ønsker også å takke Oslo Kommune ved Rina Mariann Hansen for innsikt, engasjement og støtte, og Charlotte Sætre for godt samarbeid så langt. Dette åpner opp et veldig interessant felt for oss og en kapasitet vi lenge har hatt lyst til å utforske. – Anne Aaby, daglig leder i Prospera.

Rina Mariann Hansen om samarbeid med Prospera om frivilligheten

Rina Mariann Hansen (Ap) byråd for kultur, idrett og frivillighet.

– Hva er bakgrunnen for og målet med Dugnad for deltagelse-prosjektet? 

Eldregenerasjonen har aldri vært større, friskere, bedre utdannet eller hatt mer å rutte med enn i dag. Så her har vi mye å vinne på å engasjere så mange som mulig. Både for å få flere til å gjøre en viktig innsats som er bra for nabolag og enkeltmennesker, men ikke minst fordi frivillig innsats bidrar til en aktiv fritid og et bredt sosialt nettverk. Det vet vi er sunt og borger for et langt og godt liv.

Det viktigste vi skal gjøre i prosjektet er å undersøke og teste ut hvordan kommunen kan støtte og samspille med frivillig sektor og næringsliv i å rekruttere enda flere friske eldre til frivillig innsats. Vi skal lage en modell for dette i Oslo. Vi gjør det på lag med frivillig sektor og skal bruke våre krefter til å tilrettelegge og være støttespiller for frivillighetens innsats.

– Hvilke utfordringer og muligheter ser dere når det kommer til eldres deltagelse i frivilligheten?

Veldig mange eldre er aktive og stabile frivillige, men vi vet at vi ikke når alle som vil bidra. Ca 50 % av dem som ikke er aktive forteller at de kunne tenke seg å bli det. De vet ikke hvor de skal starte.

I Oslo kan det bety at det er så mange som 23 000 seniorer over 55 år som kan tenke seg å være frivillige, men ikke er det. Og langt flere om man tar med dem som nærmer seg pensjonistlivet fra 60-åra.

At man ikke blir spurt eller tilhører et sosialt nettverk som gjør det naturlig å bli invitert inn er en av hovedgrunnene som oppgis til at man ikke deltar i frivillighet. I tillegg opplever flere eldre med økende alder at deres aldersgruppe eller kompetanse ikke verdsettes. Dette er utfordringer som vi vil kjempe imot.

– Hvorfor ønsker dere å samarbeide med Prospera?

Det var veldig spennende å bli kjent med Prospera da vi ble kontaktet. Måten dere involverer frivillige med skreddersydd kompetanse i å løse samfunnsoppgaver sammen med organisasjonslivet er relevant for det vi ønsker å få til i prosjektet. Verktøykassen for frivillighetsreiser som vi skal lage sammen blir et godt eksempel på at vi kan få til mer i felleskap samtidig som vi oppnår egne mål. Det blir spennenende å se hva teamene som skal jobbe sammen med organisasjonene leverer.

– Hvordan jobber dere med tjenesteinnovasjon i Oslo Kommune?

Oslo kommune er stor og det arbeides kontinuerlig med å utvikle våre tjenester. Tilskuddsordningen som har gjort det mulig å gjennomføre samarbeidsprosjektet med Prospera er et eksempel på tilrettelegging for innovasjon i tjenestene sammen med aktører utenfor kommunen. Byrådets samarbeidsplattform understreker at  Oslo skal være en lærende kommune, med kultur for å prøve ut nye løsninger. Det skal være enkelt å møte kommunen, og gjennom innovativ tjenesteutvikling og bedre digitale løsninger skal vi bli en bedre kommune for innbyggerne. Dugnad for deltakelse er et eksempel på slik kommunal praksis – vi vil jobbe med å utvikle, tøye og bevege kommunen sammen med aktører fra frivillig sektor og næringsliv.

– Hva betyr frivillighet for å løse fremtidens utfordringer i Oslo?

Frivillighet har tradisjonelt hatt og kommer fortsatt til å ha en helt nødvendig plass i å løse viktige fremtidige utfordringer i Oslo. Både i lokalsamfunnet, i idretten og innenfor kultur. Frivilligheten skal ikke erstatte offentlige tjenester, men utfylle og bidra med andre verdier og kvaliteter i samfunnet. Intensjonen i frivillighetsmeldingen som Oslo kommune har er å bidra til at frivillig sektor skal vokse i mengde og bredde, og at frivillige aktiviteter skal gjenspeile byens sammensatte og mangfoldige befolkning.

Registrer deg her dersom du er over 55 år, og vil være første ute med å gjennomføre Prosperas nye pro bono-program for seniorer!

76 621 101 kr

ER GITT AV PROSPERAKONSULENTER
I TIMER OG KOMPETANSE

Case study | UngInfo

/ / , , , / 0 comments

Case study | UngInfo

UngInfo har de siste årene opplevd nedgang i besøkstall og ønsket å nå ut til flere ungdommer. Prospera-teamet utviklet derfor kommunikasjonsstrategi høsten 2019. I dag når UngInfo ut til flere ungdommer, de har doblet antall følgere på Instagram og besøk til nettsiden. Den negative trenden er snudd og i dag øker besøkstallene.

Problemet

UngInfo er et informasjonstilbud for ungdom i Oslo. UngInfo gir råd og veiledning om utdanning, jobb, bolig, fritid, helse og reising. Kontakten skjer gjennom drop in-besøk til senteret i Møllergata, oppsøkende virksomhet med skolebesøk og sosiale medier. UngInfo har ansatt rådgivere som er kunnskapsrike og dyktige på å formidle til og veilede ungdommer.

UngInfo opplevde at de ikke nådde ut til så mange ungdom som de ønsket. De siste årene hadde antallet besøkende gått nedover, denne trenden ønsket de å snu. De ville både øke trafikken av besøkende på senteret og i sosiale medier. Særlig ønsket UngInfo å nå den yngste delen av sin målgruppe. De opplevde også at det var utfordrende å formidle tydelig hva UngInfo kan hjelpe med.

Prosperas team

Prospera-teamet ble satt sammen av eksperter innenfor kommunikasjon og markedsføring. I løpet av 3 måneder utviklet pro bono-teamet en kommunikasjonsstrategi og råd om hvordan UngInfo kunne nå ut til flere ungdommer.

Prosperas leveranse

Teamet tok fatt på kjernen i kommunikasjonsutfordringene:

  • Hvem skal vi være for hvem, hvorfor og hvordan – vårt kompass
  • Markedsbudsjett – hvordan skal vi disponere pengene vi har
  • Anbefalinger –konkrete forslag som kan iverksettes fortløpende
  • Teamet kom både med anbefalinger om strategier for å nå ut til flere og om innhold. Sammen med Unginfo jobbet pro bono-teamet med å definere hvilket inntrykk man ønsket å etterlate hos brukerne, og hvordan dette kunne oppnås. Med hjelp av kompasset som ble jobbet fram, ble det tydeliggjort hvilken stemme Unginfo skulle ha.

Teamet jobbet tett sammen med UngInfo i prosjektet, i prosjekt-rapportens innledning skriver teamet “i rapporten brukes formen “vi” – fordi prosjektgruppen skriver fra og ikke til UngInfo.”  I evalueringene etter prosjektet kommer det fram at dette var et suksesskriterium: 

“Det gode samarbeidet med teamet, de konkrete rådene vi fikk, måten vi ble inkludert i gjennomføringen av  prosjektet som ga alle på UngInfo et eierskap til endelig produkt”

Resultater

UngInfo hadde per desember 2019 implementert 50-75% av teamets leveranse. Mer spesifikt hadde de implementert søkemotoroptimalisering, Sosiale-medier strategi, markedsføringstiltak. De ser allerede tydelige resultater.

UngInfo:

“Vi opplever at det er enklere å lage innhold på våre digitale plattformer fordi vi har et underliggende mål: Øke trafikken til senteret. “ 

“Prosjektet har gitt oss bedre synlighet, bedre kontakt med nettverk, flere besøkende (har snudd en negativ kurve mtp. besøkstall), bedre definert identitet innad i organisasjonen”.

Den negative trenden er snudd!

UngInfo senteret hadde i 2019 6206 besøkende,  en økning sammenlignet med 2018 på 2,3 prosent (137 flere besøkende). Dette betyr at den nedadgående kurven UngInfo har sett i flere år er snudd.

UngInfo opplever det som et enda viktigere resultat at de som besøker senteret i langt større grad enn tidligere benytter seg av ressursene vi innehar, ved å etterspørre lengre veiledninger: økende. Det som er mer oppsiktsvekkende er å sammenligne veiledningsgraden i senteret i Januar og februar 2019 og 2020. 



(Veiledningsgrad: andel av de besøkende som etterspør lengre samtale/veiledning med en av de ansatte)


Prospera-teamet løftet i rapporten viktigheten av å aktivt imøtekomme alle besøkere. Dette har UngInfo jobbet med: 

“I senteret har vi gått fra å spørre “Si ifra hvis det er noe jeg kan hjelpe deg med” til “Hva kan jeg hjelpe deg med?”. Vi har også blitt bedre på å gå bort til brukerne i senteret etterhvert for å høre med dem om det er noe vi kan hjelpe med. Denne endringen håper vi gjør at brukerne opplever at vi er mer tilgjengelige for dem og at deres opplevelse i senteret er bedre nå enn før. “

Bedre innhold og større rekkevidde

UngInfo opplever at de har fått en tydeligere stemme. De har satt ned tre verdier som gjør at det er lettere å kommunisere. Videre har UngInfo jobbet med å gjøre innholdet relevant for målgruppen og sekundærmålgruppen. De bygger nå stories på Instagram som har en tydelig start – hoveddel – slutt.

Prospera-teamet leverte et forslag til SOME-plan, denne har UngInfo brukt som et rammeverk for arbeidet med Sosiale medier.

En av Instagram-postene som har skapt mest engasjement blant følgerne.

UngInfo har nesten doblet antall følgere på Instagram fra 697 følgere i slutten av februar 2019 til 1307 følgere 16. mars 2020. Teamet understreket i sin rapport at engasjement er viktigere enn spredning for UngInfos målsetning, derfor er det gledelig at UngInfo også opplever god respons på innholdet de poster. “Engagement rate” angir antall engasjement per post delt på antall følgere og er en vanlig måte å måle engasjement på Instagram. UngInfos engagement rate ligger på 2,85% (34 likes og 2 kommentarer per post i gjennomsnitt). Som bransje-standard anses dette som en god rate.

UngInfo har tatt en tydelig rolle som en troverdig og relevant aktør på feltet ungdom og jobbsøking. Våren 2020 bidro senterets medarbeidere på VG sin Snapchat-story med tips og råd om å søke sommerjobb. UngInfo har også blitt benyttet som “eksperter” av andre profilerte aktører som DNBung.

Mer trafikk på Nettsiden og nytt nyhetsbrev

UngInfo har startet arbeidet med å søkemotoroptimalisere nettsidene sine, etter anbefaling fra sluttrapporten til Prospera. 

Det er grunn til å anta at effekten av søkemotoroptimaliseringen er hovedårsaken til at de nå har fått en dobling i antall brukere av unginfo.no fra januar 2019 til januar 2020, da de fleste brukerne kommer fra organiske søk.

Det har blitt sendt ut månedlige nyhetsbrev siden november 2020, etter anbefaling i sluttrapproten til Prospera. Målgruppen er hovedsakelig rådgivere og skolehelsetjenesten, og til nå har vi ca. 200 mottakere innen denne målgruppen. Nyhetsbrevet har til nå hatt en svært god åpnings- (40 – 45%) og klikkerate (20 – 30%).

Når litt fler yngre

Et av prosjektets målsettinger var å nå bedre ut til den yngre delen av målgruppen (definert som 13-20 år). UngInfo ser en marginal økning i besøkende under 20 år i 2019, hvor 19% av de besøkende var under 20, sammenlignet med 2018 hvor 17,73% var under 20.

På sosiale medier ser vi at de fleste som ser følger med på oss er i midten av 20årene, men vi når likevel en betydelig andel av de yngre. UngInfo har innledet et spennende samarbeidet med youtuberen Shafqat, og de håper dette vil føre til mer oppsluttning fra de yngre i målgruppen på sikt.

Daglig leder i UngInfo Elene Karlsen Tjemsland:

“Det gode samarbeidet med Prospera-teamet, de konkrete rådene vi fikk, måten vi ble inkludert i gjennomføringen av  prosjektet som ga alle på UngInfo et eierskap til endelig produkt. Vi fikk en del klare anbefalinger som vi har videreutviklet og satt til livs.”
Daglig leder UI Elene Karlsen Tjemsland

Pro bono-konsulentenes evaluering av prosjektet ved prosjektslutt

Teamet rapporterte etter prosjektet at prosessen opplevdes meningsfull og nyttig.
Teamet ga prosjektet denne scoren, på de ulike komponentene i prosjektet (skala 1-4):

Teamet har vært sammensatt med nødvendig erfaring og kompetanse for å løse oppgavenDet har vært et godt samarbeid internt i teametProsjektet har vært avgrenset på en hensiktsmessig måteArbeidsmengden i prosjektet har vært passe storDu har fått bidratt i prosjektet i henhold til din kompetanse og erfaringDet har vært gøy og givende å jobbe med prosjektet
3,7543,543,53,75

Basert på konsulentenes evalueringer med skala 1-4

76 621 101 kr

ER GITT AV PROSPERAKONSULENTER
I TIMER OG KOMPETANSE

Case Study | Redd Ridderrennet!

/ / , , , / 0 comments

Case Study | Redd Ridderrennet!

Vinteren 2018 begynte det å bli tydelig. Det tradisjonsrike og legendariske Ridderrennet hadde store problemer. Det som hadde vært en organisasjon «alle» kjente til. Nå ble det klart at gjennomsnittsalderen både på de som kjente organisasjonen og deltakerne var økende. 

Det flotte og banebrytende arbeidet som grunnleggeren Erling Stordal gjorde og organisasjonen som vokste fram er lite kjent blant yngre personer og organisasjonens plass i allmennhetens bevissthet var synkende. Selv om det tette samarbeidet med både Forsvaret og Norges Idrettshøgskole fortsatte, var det vanskeligere å finne og beholde andre sponsorer. 

Situasjonen var alvorlig og et Prospera-team ble høsten 2018 satt på saken. De skulle se på hvordan organisasjonen bedre skulle gjøres relevant for yngre generasjoner og hva som skulle til for at flere sponsorer skulle ønske å bidra.

(Foto: Ridderuka 2018)
Foto: Ridderennet

Fare for avlysning

Styreleder Håkon Gisholt, som selv er svaksynt, er fortvilet. Livsverket og de stolte tradisjonene som Erling Stordahl skapte, har minus i regnskapet. Tallene har vært røde over en periode. Det siste året var det minus millionen. Slik kan det ikke fortsette.

Vinterens utgave, både Ridderrennet og Ridderuken, kan bli det siste året det blir mulig å skape et idrettsarrangement som 500 funksjonshemmede deltar på. Med ledsagere, trenere og annet støttepersonell, er tallet oppe i nesten 1500.

– Vi har virkelig jobbet overtid for å få til dette, men det går ikke, virker det som. De sponsorene vi har vært i kontakt med, ender med å signere avtaler med toppidrettsutøvere og deres forbund, sier Gisholt. (Aftenposten.no)

Snuoperasjonen

Et par uker etter at Prospera-teamet startet sitt arbeid ble situasjonen akutt kritisk. Organisasjonen stod i fare for å måtte avlyse Rennet for 2019, på grunn av pengemangel. Takket være aktiv innsats fra mange hold gikk Oppland fylkeskommune og Kulturdepartementet inn med ekstraordinær midler, slik at den akutte krisen ble avverget. 

Prospera-team hjelper mange organisasjoner med problemer, men så akutt er det heldigvis sjelden situasjonen er.

– Vi synes Ridderrennet er et så viktig arrangement. Derfor har vi tildelt den summen arrangøren har søkt på, sier kulturminister Trine Skei Grande (V). (Aftenposten 1. november 2018)

Fra utfordrer til etablert organisasjon

Prospera-teamet jobbet langsiktig, og fikk på plass en grunnleggende analyse av situasjonen og forslag til hva organisasjonen skulle satse videre på. Visjonen «Å gjøre det umulige mulig» ble både en beskrivelse på hva organisasjonen gjør for andre, og hva organisasjonen måtte gjøre for å overleve. 

(Foto: Ridderuka 2018)
Foto: Ridderennet

I Ridderrrennets begynnelse utfordret grunnleggeren de etablerte normene og tilførte markedet noe helt nytt, nemlig et arrangement som var verdens mest attraktive vintersportsuke for mennesker med funksjonsnedsettelser. Nå er deres rolle i samfunnet heldigvis en helt annen. Hva skulle Ridderrennet gjøre for å re-etablere posisjonen?

Prospera-teamet samlet verdier og formål, de utviklet en merkevareplattform, en avsenderidentitet og tydeliggjorde kommunikasjonsoppgavene gjennom blant annet et årshjul. Blant annet foreslo de å øremerke tid og ressurser med ansvar for markedsføring. Det ble også laget et verdigrunnlag og forslag til struktur for sponsorarbeidet. De oppfordret dessuten Ridderrennet til å fortsette å eksperimentere for å tiltrekke seg yngre deltakere. Teamets bidrag la grunnlaget for administrasjonens videre arbeid med omleggingen av markedsarbeidet.

Givende arbeid å være med på

«Vi fikk mye informasjon på en gang og vi oppfattet at situasjonen var kritisk og at vår leveranse virkelig kunne utgjøre en forskjell. Dette ble et viktig arbeid for et viktig prosjekt.

Situasjonen var alvorlig og prosjektet var både relevant og spennende. Jeg syntes det var kjempespennende og jeg lærte mye av de andre i gruppa som jeg har hatt bruk for senere. Det ga flott innsikt inn i fagområde og sektor jeg som prosjektleder ikke kjent så godt fra før.

Vi anbefalte en stilling/ halvstilling til markeds/sponsorarbeid. Jeg ser at dette har kommet på plass. Det er også fint å se at nye sponsorer har kommet til.» Prosjektleder Arild Ulset

Veldig fornøyde!

“ Vi er veldig fornøyde med at vi fikk en grundig innsiktsrunde gjennom arbeidet Prospera-teamet gjorde. Det var kunnskapsrike mennesker og vi hadde gode diskusjoner underveis. De var inne og jobbet med oss i tre måneder, og de ga oss gode perspektiver til å ta fatt på de mer langsiktige oppgavene, som vi er godt i gang med”, sier Anne-Kristin Wadahl, Ridderrennets generalsekretær.

Arbeidet med å realisere planen blir gjort av Ridderrennets styre og administrasjon. Ett år etter har flere nye sponsorer kommet til og administrasjonen har fått på plass en rekke tiltak. “Prospera-teamet gjorde en grundig jobb i de tre månedene prosjektet varte. Resultatet av deres arbeid har vi tatt med oss i den videre arbeidet med å realisere forslagene de kom med”, sier Wadahl videre.

✓ Stiftelsen «Vi sammen» med Aker Solutions, Aker BP og Kværner gikk inn som samarbeidspartnere og finansierer en ny helstilling som markeds- og sponsoransvarlig. 

✓ Entra, Ragnsells og Lions har sammen med fylkeskommunen og kommune også gått inn som samarbeidspartnere. Det lange samarbeidet med Forsvaret fortsetter, nå i rollen som generalsponsor.

“Det var veldig bra å få satt alt i et markedsmessig system ved bruk av relevante verktøy, så tusen takk! Prospera-teamet satte mye informasjon, som vi hadde i ryggraden, i ett system ved bruk av relevante verktøy. Det var veldig nyttig.” Ridderrennets generalsekretær Anne-Kristin Wadahl i evaluering til Prospera.

76 621 101 kr

ER GITT AV PROSPERAKONSULENTER
I TIMER OG KOMPETANSE

Velkommen til nye Prospera-konsulenter!

/ / , , , / 0 comments

Velkommen til nye Prospera-konsulenter!

Anne Aaby,
Daglig leder i Prospera

De siste dagene har vi mottatt mange innmeldinger i Prospera-nettverket fra personer som har bestemt seg for å donere sin kompetanse, og litt av sin kapasitet, til gode formål. Det er vi veldig glade for og ønsker nye Prospera-konsulenter hjertelig velkommen!

Det å være Prospera-konsulent er lærerikt og meningsfylt.

Slik er et Prospera-år: I august, september, og i januar og februar mottas ukentlig nyhetsbrev der tre nye pro bono-muligheter lanseres.

Hver av disse pro bono-mulighetene er organisasjoner som har bedt om hjelp til å løse strategiske utfordringer i sin innsats. Vi setter sammen et skreddersydd team som er spesielt godt rustet til å håndtere nettopp dette problemet.

Du sier selv fra til administrasjonen hvilke av innsatsene du ønsker å bidra til. Endelig team-sammensetting avhenger av flere ting. Våre konsulenter får det som oftest som de vil, men av og til blir et team fullt veldig fort, så det gjelder å si fra raskt.

Bli med i Norges mest handlekraftige nettverk

Pro bono-teamet jobber sammen på kveldstid, og setter av en kveld i uka i tre måneder. Det er et intensivt arbeid, som gjør at din kompetanse mobiliseres på nye måter i hvert prosjekt. Og innsatsen din betyr mye.

Hos oss setter svært travle mennesker av verdifull tid, så av respekt for hverandres tid har vi bygget en kultur der alle team-medlemmer tar ansvar og skyver leveranser fremover. Og om noe i prosjekt-reisen lugger eller hakker – da er vi i administrasjonen der på flekken og gjør så godt vi kan for at teamet etter tre måneder kan briljere med en flott leveranse.

I Prosperas administrasjon er vi fem fulltids ansatte som følger teamene nøye. Alle team har løpende dialog via plattformen Slack og får tilgang til verktøy og ressurser som Prospera har utviklet.

Vi i administrasjonen kaller inn til kick-off og vi kaller inn til overleveringsmøtet 3 måneder senere. Det er alltid forbløffende hvor omfattende og smarte leveransene er etter så kort tid.

Denne våren jobber våre 25 Prospera-team på, som aldri før, til tross for at vår aktivitet er løftet opp i digital verden og at det byr på sine utfordringer. Det er godt gjort! Vi håper, når vi nå alle opplever mer nedetid enn vi er vant til, at dyktige, engasjerte og dedikerte fagfolk finner veien til oss i Prospera.

Hjertelig velkommen til alle dere nye Prospera-konsulenter, og måtte flere følge deres eksempel 🌷

76 621 101 kr

ER GITT AV PROSPERAKONSULENTER
I TIMER OG KOMPETANSE

Disse 12 superteam’ene skal hjelpe viktige ideelle innsatser denne våren

/ / , , , , , , , , / 0 comments

Disse 12 superteam’ene skal hjelpe viktige ideelle innsatser denne våren

12 pro bono-team er i kick off og skal gjøre en intensiv innsats for å bidra til å løse våre viktigste samfunnsutfordringer.

Vi skal lage et sted for kultur der det ikke finnes, vi skal ansette ungdom der ingen gjør det, vi skal skape frivillighetsreiser for innbyggere som har masse å gi, men ingen steder å gi det, vi skal spre essensiell kunnskap om hvordan leve for å ivareta egen mental helse, vi skal bidra til gode arenaer for ung skapekraft og vi skal jobbe for at idrett er for alle, ikke bare de med god råd. Tusen takk til teamene som nå går løs på disse viktige oppgavene!

Teamene er skreddersydd opp mot den utfordringen de skal løse for de ideelle organisasjonene, og de jobber sammen i tre måneder på kveldstid. Vil du også være en del av vårens innsats? Det kan du! Vi trenger prosjektledere, forretningsutviklere, designere, kommunikasjons-konsulenter med mer. Registrer deg her – og du blir en del av dette handlekraftige nettverket.

Dette er vårens første 12 pro bono-team:

Registrer deg her – og du blir en del av dette handlekraftige nettverket.

Slik skapes kapasitet med kompetansebasert frivillighet

/ , / , , , , / 0 comments

Slik skapes kapasitet med kompetansebasert frivillighet

Kompetansebasert frivillighet eller pro bono betyr at personer gir sin tid og sin fagkompetanse – helt gratis – til et godt formål. Som leder i ideell sektor, bør du tenke langsiktig og strategisk på hvordan din organisasjon bygger kapasitet og kompetanse ved hjelp av pro bono.

Kompetansebasert frivillighet er gratis for ideelle organisasjoner, men det betyr ikke at det ikke koster noe. Her vil du finne gode råd til hvordan du skaper verdi for din organisasjon ved hjelp av kompetansebasert frivillighet.

Pro bono eller kompetansebasert frivillighet har sine moderne røtter i advokatbransjen i USA. For å få advokatlisens, må man kunne dokumentere at man har gjort så og så mye pro bono for klienter som ikke har kunnet betale. På den måten sikrer man en slags fri og tilgjengelig rettstat for alle. I Europa og Norge, er det staten som har sikret dette gjennom fri rettshjelp-ordninger. Kanskje nettopp derfor har vi ligget litt etter i Europa når det gjelder utvikling av sterke pro bono-nettverk.

I Norge har Prospera jobbet frem et sterkt og nasjonalt tilgjengelig pro bono-nettverk. Ideelle organisasjoner kan søke om gratis hjelp her.

Hensikten

Denne teksten skal hjelpe deg vurdere om det passer for deg og din organisasjon å søke om hjelp i form av kompetansebasert frivillighet. Den skal også hjelpe deg håndtere et eventuelt pro bono-prosjekt slik at det gir mest mulig verdi for din organisasjon.

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Slik gjør du det

Det er en rekke ting du må ta hensyn til når du skal bygge kapasitet med pro bono. Det viktigste er å tenke langsiktig. Pro bono passer ikke for å løse prekære problemer du gjerne skulle ha løst i går. Tenk langsiktig! Strategisk kompetanse er jo dyrt – og her kan du få den gratis. Hvilke analyser, brukertester, strategier vil du trenge for neste år, og neste år der igjen. Se langt frem og søk i god tid. Les nøye gjennom rådene under:

1. Definer hva du trenger hjelp til

Henter du inn pro bono-hjelp fra et firma, så kan du selv definere sammen med firmaet hva dette skal innebære, og hvordan leveransen skal se ut. Når du skal ha hjelp av en proff pro bono-aktør som Prospera, vil Prospera gjøre en analyse, eller en diagnose om du vil, og langt på vei være premissgiver for hva slags hjelp du vil få, basert på den informasjonen du gir.

Prospera forvalter mange hundre frivillige og er opptatt av å sette inn ressursene på riktig sted. Om en organisasjon ønsker hjelp til å utforme en logo, og vi gjennom samtaler oppdager at organisasjonen ikke har noen tanker om egen identitet, verdier eller målgruppe, vil man ikke tildele et prosjekt som omhandler å utvikle logo og visuell profil – man kommer til å tilby hjelp til å skape grunnlaget for å kunne si noe mer om organisasjonens identitet. Dersom en organisasjon ber om visuell profil, men ikke vet hvor neste års inntekter skal komme fra, vil Prospera heller tilby å se nærmere på inntektssiden, og hva man kan gjøre for å sikre drift.

Prospera tar utgangspunkt i en pyramide når innholdet i pro bono-prosjektet skal defineres (scopes). I samtaler med organisasjonen vi skal hjelpe, vil vi først se på det økonomiske grunnlaget for videre drift. Dersom vi ser en risiko her, vil vi finne ut hva det kommer av. Er ikke tjenesten organisasjonen tilbyr bekreftet som verdifull av brukerene, er det vanskelig å søke pengestøtte fra stiftelser, så begynner man kanskje med brukertest eller utvikler et verdiforslag.

Dersom økonomien er på stell og man har en strategi for videre utvikling av en bærekraftig økonomi, vil Prospera se videre på om organisasjonen er rustet til å møte de forpliktelsene man har. Hvilke pengetildelinger har organisasjonen fått? Hva er de forpliktet til? Klarer man å levere med den kapasiteten og den kompetansen man sitter på i dag? Kanskje ikke? Da vil man få hjelp til for eksempel omorganisering eller rekruttering. OM man også er godt rigget for å møte sine forpliktelser, da kan man løfte blikket opp mot markedsføring. Er dette på plass, er det rom for å bruke pro bono til å utvikle nye tjenester.

NB! Dette er ikke en fremgangsmåte for å starte en ny innsats. Da anbefaler vi heller å se til Business Canvas og Lean Start up som har andre prioriteringer enn dette. Scopingpyramiden er avgrenset til hvordan en profesjonell pro bono-tilbyder vurderer hvordan man best kan hjelpe med pro bono.

2. Vær sikker på at du har tid

Tid er penger, og i så måte er ikke pro bono gratis. Det vil kreve mye tid av deg som mottaker dersom du skal få glede av resultatet. Du må være involvert og sørge for at du møter teamet ofte. Gjerne tredjehver uke.

3. Du er eksperten

Teamet vil først måtte bruke tid på å bli kjent med deg og organisasjonen din. Du kan spare teamet for masse tid om du formidler dette på en effektiv måte. Teamet tilbyr deg masse spesifikk fagkompetanse. De kan finne på å bruke vanskelige ord, eller ord du ikke har hørt før. De vil forklare hva de mener om du spør! Her kan du hente mye kunnskap. Men det er du som er eksperten på din innsats. Her må du forklare ;-).

4. Tenk implementering fra dag 1

Det klokeste spørsmålet du kan stille er: “hvordan kan jeg bruke det dere nå jobber med rent praktisk?” Dette kan være vanskelig å forstå når man ikke er fagekspert selv. Teamet vil foreslå hvordan leveransen skal implementeres, men du må sørge for at du forstår hva de mener. Spør, spør, spør (om det ikke er åpenbart)!

Ikke be om mer enn det du kan klare å implementere. Ofte har ideelle organisasjoner svært begrensede ressurser – husk å ta høyde for dette når du ber om hjelp.

5. Takknemlighet og profesjonalitet

Når personer setter av det mest dyrbare man har, nemlig tid, må man kontinuerlig vise at man som mottaker verdsetter hjelpen man får.

  • Formidle klart i oppstartsmøte hvorfor du setter pris på denne hjelpen.
  • Svar raskt og med en gang på e-poster og forespørsler fra teamet. Ikke la det frivillige teamet vente på deg.
  • Planlegg en feiring når samarbeidet er over og du har fått leveransen. Trenger ikke være mye, men bak en kake, skriv kort eller overrekk en liten gave eller et diplom.

Selv om et pro bono-team jobber frivillig, er det fornuftig å jobbe sammen ut fra samme forventninger som om det var et betalt oppdrag. Dersom noe ikke er som du forventer, kan du utfordre på dette. For eksempel: Teamet jobber frem verdiforslag, og du føler de overser en viktig del av hva dere står for. I dette tilfelle er det best at du sier fra så tidlig som mulig.

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Takk til Gjensidigestiftelsen for støtte til å utvikle verktøy for frivillig sektor til gratis viderebruk.

Å avslutte med workshop

/ / , , , / 0 comments

Å avslutte med workshop

Prospera-teamet i Kristiansand la opp til en spennende avslutning på sitt prosjekt. Fasilitering av en workshop som avslutning. Og på den måten skapte teamet en perfekt begynnelse for organisasjonen som skal jobbe videre!

Et Prospera-team har denne høsten hjulpet Kirkens Bymisjon Kristiansand med å skape en felles forståelse for sosialt entreprenørskap i organisasjonen (i avdelingene Rus & Rehabilitering, ledergruppa og fellesfunksjoner).  Kirkens Bymisjon i Kristiansand arbeider etter tre viktige verdier: Likeverd, Mot og Mangfold.  Målsettingen er å gi mot til å leve og tro.  En av visjonene er at Bymisjonen i dialog med ulike miljøer skal utprøve nye veier innen sosialt arbeid.

Prospera-teamet har workshop hos Kirkens bymisjon.
Prospera-teamet med god aktivering av mottaker-organisasjon i overleveringsmøtet.

Maks utbytte

Ved prosjektets avslutning valgte teamet, i samarbeid med ledelsen av Kirkens Bymisjon Kristiansand, å involvere store deler av organisasjonen i form av en presentasjon av prosjektet og en workshop.  På denne måten ble det skapt en felles forståelse for arbeidet som teamet har gjort, og ikke minst dannet et grunnlag for Kirkens Bymisjons videre arbeid med utviklingen av sosialt entreprenørskap. Målsettingen er å tilby enda bedre tjenester og gi enkeltmennesker en god mestringsfølelse.

Cecilie Egholm, prosjektleder for Prospera-teamet, forteller at teamet ønsket å forankre prosjektet i hele organisasjonen og skape eierskap til videre prosess hos alle ansatte, derfor ble workshop som avslutning sett på som en smart måte å skape en begynnelse for Kirkens Bymisjons videre arbeid.

«Dette var en fin avslutning på Prospera-prosjektet, samtidig som en god start og inspirasjon til å fortsette dette arbeidet videre i egen organisasjon.» Øystein Reinhardtsen, daglig leder i Kirkens Bymisjon Kristiansand

Tusen takk til Prospera-teamet: Stian Brødsjø, Peter Gundlach, Eilef Fiskå, Anna Gunningsberg, Cecilie Egholm og Maj-Kristin Nygård. I tillegg til disse har Muris Letic og Trond Erik Bognø bidratt på deler av prosjektet.

1 2 3 4 5 >»