Regjeringen har i den politiske plattformen sagt at den vil bedre betingelsene for bruk av sosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssystemet og har opprettet en tilskuddsordning som i 2017 tilsvarte 14 millioner kroner. Tilskudd gis til virksomheter som bidrar med nye løsninger i arbeidet med å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon i Norge. Prospera matcher innsatsen og vil øke sitt bidrag i 2018.

Frivillige konsulenter matcher regjeringens satsing

– mener tiden er moden for alle parter å gi mer

Frivillige konsulenter i Prospera matcher nå regjeringens tilskudd til sosiale entreprenører gjennom gratis konsulenttjenester. Pro bono-bevegelsen, som allerede er en veletablert del av det amerikanske næringslivet, brer om seg i norske byer. Nettverket nærmer seg 500 konsulenter og de siste tre siste årene har nettverket donert gratis konsulenttjenester tilsvarende en verdi på over 19 millioner kroner. 10 av disse millionene ble donert i år. Nettverket er i rask vekst.

Nettverket Prospera er organisert som en stiftelse og man må minimum ha tre års arbeidserfaring for å kunne jobbe som pro bono-konsulent i nettverket. I 2017 har konsulenter i Oslo, Bergen, Stavanger, Moss, Kristiansand og Skien donert deltatt i denne faglige dugnaden.

Prospera forventer at 50% av det totale antallet på rundt 500 av nettverkets konsulenter vil aktiveres ut i frivillige prosjekter i 2018, og forventer derfor en substansiell økning i tilgang på gratis konsulenttjenester donert fra næringslivet til ideell sektor også neste år.

Daglig leder Anne Aaby og Porteføljestyrer Anders Kunz har de siste tre årene delt ut gratis konsulenttjenester tilsvarende en verdi nærmere 20 millioner kr.

Hvem skal støtte sosiale innovatører?

Sosiale entreprenører står gjerne veldig alene. Dette er mennesker som gjerne har god og unik innsikt inn i spesifikke sosiale utfordringer, -og som ser løsningene. Dette må vi ta vare på. Og vi må på et tidlig stadie kunne tilgjengeliggjøre riktig kompetanse sammen med finansielle midler, skal nye innsatser ha en mulighet. – Anders Kunz, porteføljestyrer i Prospera

Vi ønsker oss høyere innovasjonsrate, også innenfor sosialsektoren. Ny teknologi muliggjør nye løsninger. Nye smertepunkter dukker opp i befolkningen. Våre behov endrer seg.

Innovasjon er kostbart og det er alltid risiko knyttet til å utvikle nye løsninger. Hvem skal ta denne regninga og hvem kan eie denne risikoen? Er det sosiale entreprenører alene, er det næringslivet? Eller er det staten? Eller må vi finne gode måter å dele regningen på?

Risikoen reduseres betraktelig gjennom direkte involvering av fagpersoner som hjelper i kraft av frivillig engasjement.

Det er komplisert å utvikle tjenester. Juss, forretningsmodeller, administrasjon, organisasjonsutvikling eller kommunikasjon er bare noen fagfelt man tangerer rimelig raskt. Hvordan få tilgang til dette om man ikke har midler til annet enn såvidt egen lønn? Skal vi lage bærekraftige entreprenør-samfunn må vi kjenne smertepunktene og gå inn med hud og hår – ikke bare penger. Vi må kunne stå i det med entreprenørene, sammen, for å utvikle felles språk for å nå felles mål. – Anne Aaby, daglig leder i Prospera

Konsulenter på tilbydersiden

Sammen løser de helt konkrete utfordringer den sosiale entreprenøren står ovenfor. Vanlige problemstillinger er:

• Hvor mye må tjenestene koste for at jeg dekker organisasjonens utgifter?
• Hvordan ser en driftsmodell ut?
• Hva må jeg tenke på om jeg skal skalere min idé?
• Hva slags organisasjonsform bør jeg velge?
• Hvordan vet jeg at det jeg gjør er juridisk riktig? Skattemessig riktig?
• Hvordan når jeg ut til markedet?

Onboarding av nye pro bono-konsulenter.

Norge er ikke alene

Pro bono bevegelsen er i sterk vekst globalt og står spesielt sterkt i Asia og i USA. I USA er det ofte utslagsgivende om man kan vise til pro bono-erfaring som arbeidstaker i kampen om de beste jobbene. Mange selskaper har også en sofistikert forståelse av hva det vil si å være en “corporate citizen”: det å være delaktig i samfunnet, og særlig mot lokalsamfunnet. Selskap som viser samfunnsengasjement oppnår for eksempel eksempel synlighet, større kjennskap til samfunnet man opererer i og stolthet og lojalitet blant både kunder og ansatte.

Her har vi i Norge mye å lære – men mye tyder på at endringene nå skjer. Vi har mye å vinne på å la næringslivet, det offentlige og frivillig sektor spille hverandre gode.

Prospera planlegger å øke sin tilskuddsordning betraktelig i årene som kommer. Neste år kommer nye byer på listen med lokale nettverk og flere sosiale entreprenører skal få gleden av gratis spisskompetanse. Dette er en dugnad uten sidestykke fra næringslivet til ideell sektor.