Samfunnsansvaret blir best når det er basert på kompetanse

Artikkel er opprinnelig publisert i Ukeavisen Ledelse nr. 15 fra fredag den 22. april 2016.

53 prosent av europeiske bedrifter har etablert ulike former for pro bono-program. For å få best mulig effekt av slike program, er det viktig at de er kompetansebasert. Det er både den enkleste og mest effektive form for samfunnsansvar og sosialt engasjement i din bedrift.

Ta kontakt med oss i Prospera for å vite mer om hvordan din bedrift kan utvikle pro bono-program for dine ansatte

I mars var ledere fra bedrifter som er ineteressert i samfunnsansvar og pro bono-arbeid sammen Prospera og andre ledende aktører innen pro bono-tjenester fra seks kontinenter og 27 land samlet til «Global Pro Bono Summit» i Singapore.

De var sammen om en felles visjon om å gjøre sin kompetanse og sine forretningsmessige ferdigheter tilgjengelig for ideelle organisasjoner som arbeider med å løse kritiske og komplekse samfunnsspørsmål i verden.

Ifølge en fersk rapport fra den internasjonale ledersammenslutningen CECP har 53 prosent av europeiske bedrifter har etablert et pro bono-program. Og i USA er pro bono-tjenester det raskest voksende tjenesteområdet. Det å gi sin tid og kompetanse, på frivillig basis, såkalt «Skills-Based Volunteering» – eller «kompetansebasert frivillighet» – har vist seg å gi også bedriftene som har etablert slike programmer stor verdi over tid.

Kompetansebasert frivillighet kan enten være basert på at enkeltindivider selv engasjerer seg i arbeidet til en ideell organisasjon, eller at bedrifter legger til rette for at de ansatte skal kunne bidra på prosjekter for ideelle organisasjoner, organisert gjennom et strukturert program, utviklet og styrt av bedriften. Vi har her fokus på det siste.

Spiss-kompetanse til ideell sektor

Det at bedrifter står bak bistanden, gjør at den ideelle organisasjonen får tilgang til verdifull spiss-kompetanse som den ellers ikke ville hatt råd til å kjøpe til markedspris. Ved at bedriften etablerer et strukturert program vil den mobilisere interne krefter etter hvert som oppgavene skal løses, slik at organisasjonen hele tiden får de beste rådene og de smarteste løsningene. På denne måten får organisasjonen mulighet til å utvikle seg i takt med behovet der ute, og til å operere mest mulig effektiv i et bistandsmarked med økt fokus på effektiv bruk av midler – graden av resultatoppnåelse for hver krone som legges inn.
På samme måte som ideelle organisasjoner prøver å svare på økende krav til effektiv bruk av sine midler, er næringslivet presset til å oppnå målbare resultater også gjennom sitt samfunnsengasjement. I forhold til rene pengegaver/donasjoner vil kompetansebasert frivillighet være med på å øke verdien av bedriftens bistand til ideelle organisasjoner ved at virkningen fra arbeidet den ideelle organisasjonen da får utført også øker – en slags multiplikatoreffekt.

Gjennom kompetansebasert frivillighet, kan bedriftene tilby spesifikk kunnskap og unik erfaring som de ansatte besitter, noe som ofte er det ideelle organisasjoner trenger aller mest. Bedrifter kan tjene på å betrakte denne formen for «sosial investering» som del av sin strategi. Denne faktoren er spesielt viktig der bedriften ser etter måter å demonstrere en løpende forpliktelse til samfunnet på, og å diversifisere sin tjenesteportefølje. Kompetansebasert frivillighet er helt klart med på å utvikle nye verdiforslag som bedriften kan bygge videre på og oppnå konkurransefordeler ved å anvende kommersielt.

Vinn-vinn situasjon

Det at bedriften har etablert et program for kompetansebasert frivillighet vil også hjelpe bedriften med å rekruttere og beholde de beste medarbeiderne. Arbeidssøkere blir stadig mer interessert i en bedrifts samfunnsengasjement, særlig gjelder dette unge mennesker. Forskning viser at bedrifter som tilbyr sine ansatte mulighet til å bistå ideelle organisasjoner kan vise til forbedring i ansattes lojalitet, motivasjon, stolthet til egen bedrift og sågar produktivitet. Arbeide for ideelle organisasjoner bidrar til å gi de ansatte et nytt perspektiv og stimulerer deres kreativitet.

Virkningen av et kompetansebasert frivillighetsprogram er svært avhengig av måten arbeidet organiseres og gjennomføres på.

Både ideelle organisasjoner og bedriftene kan ha stor nytte av å engasjere en såkalt «Intermediary organization» – eller mellomledd – for å sikre at partene får en god start på samarbeidet

Mellomledd-organisasjoner kobler bedrifter og ansatte med ideelle organisasjoner som har behov for nettopp den kompetansen som bedriften besitter. Mellomledd-organisasjonen, som ofte selv er en ideell organisasjon, tilbyr en rekke tjenester for å sikre at både bedriften og den ideelle organisasjonen er godt forberedt til å arbeide sammen på en effektiv måte. Ikke minst gjelder det at begge parter er bevisste på hvorfor de ønsker et samarbeid, og hva de ønsker å få ut av dette samarbeidet over tid.

ISO, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, utarbeidet i 2010 en internasjonal standard for samfunnsansvar, ISO 26000. Standarden var opprinnelig ikke ment brukt som grunnlag for en sertifisering. Fra 2016 er dette imidlertid mulig, og standarden har dermed fått økt aktualitet.

En internasjonal standard for samfunnsansvar vil få næringsliv, myndigheter og andre samfunnsaktører til å engasjere seg mer for å møte målene om en bærekraftig utvikling.

Ta kontakt med oss i Prospera for å vite mer om hvordan din bedrift kan utvikle pro bono-program for dine ansatte