Case study | Utjevner varige forskjeller

Ezinne Athletics er et friidrettstilbud spesielt tilrettelagt for jenter med flerkulturell bakgrunn. De er svært underrepresentert i den organiserte idretten og tilbudet er dermed et sterkt bidrag til både integrering og folkehelse. Prospera er stolte over å ha bidratt med ett team til innsatsen

Gründer og initiativtaker er Ezinne Okparaebo, Norges raskeste kvinne og tre ganger olympier. Hun ble selv oppmuntret til å delta i organisert idrett av engasjerte gymlærere, og hennes første trener fulgte Ezinne tett opp da hun var i ferd med å legge idretten hylla. Til tross for egen suksess opplevde Ezinne også utfordringer som et annet type tilbud kunne avhjulpet, blant annet et tilbud i nærområdet. Forskning viser at de som faller utenfor barne- og ungdomsidretten trener mindre enn andre også når de blir eldre.  Å få unge jenter med flerkulturell bakgrunn med i idrett er derfor svært avgjørende.

Så mange som 75 prosent av samtlige ungdommer har deltatt i organisert idrett en eller annen gang i ungdomsalderen. Rekrutteringen til ungdomsidrett er bred, og ungdomsidretten står sterkt over hele landet og i de aller fleste grupper av ungdom.

Jenter med minoritetsbakgrunn er underrepresentert i idretten

I 2014 fikk Kulturdepartementet overlevert en bestilt rapport, kalt «Kom igjen, jenter!» Denne tok for seg (blant annet) jenter med minoritetsbakgrunn og deres deltakelse i organisert idrett. Rapporten underbygget og bekreftet Ezinnes egne erfaringer: 16 % av jenter med minoritetsbakgrunn er med i et idrettslag, mot 42 % av jentene i majoritets- befolkningen.

Noen utdrag fra rapporten:
«Utvalget mener det å inkludere innvandrere i det frivillige organisasjonslivet, og i norsk idrett spesielt, vil være et viktig bidrag til integreringsarbeidet i Norge. 

Å utvikle idrettslige ferdigheter, utfordre egne styrker og svakheter, bli kjent med egne grenser og sin egen kropp, er viktige bestanddeler i idrettsdeltakelse. 

Å sette mål og å trene for å nå målene, enten individuelt eller som en del av et lag, er kvaliteter som kommer til nytte i hverdagen, på skolen og i yrkeslivet. 

Å lykkes med noe og prestere gjennom trening og konkurranser, gir barn og ungdom et grunnlag for selvinnsikt og økt selvtillit. Det mest sentrale er likevel gleden ved å drive fysisk aktivitet sammen med andre. Da blir det en utfordring at en del av befolkningen ikke er en del av dette fellesskapet.»

Utvalget kom med klare utfordringer, her er noen av dem:

  • Synliggjør rollemodeller Utvalget mener satsingen må ha som mål å finne dyktige jenter og kvinner fra minoritetsmiljøer som har lyst til å jobbe for å få med flere minoritetsjenter i norsk idrett. 
  • Å synliggjøre jenter som er aktive utøvere og personer som tar ansvar som frivillig forelder, trener eller tillitsvalgt, blir viktig fremover. Rollemodeller som viser vei er viktig for unge jenter som ønsker å drive idrett. 
  • Det må alminneliggjøres at minoritetsjenter kan drive idrett. 
  • Kvinnelige ressurspersoner fra minoritetsmiljøer bør rekrutteres til å være med i en form for felles satsing i norsk idrett. De bør tilbys kompetansegivende kurs og tett oppfølging
  • Tilby åpne og rimelige lavterskelaktiviteter Et første møte med et idrettslag bør gi muligheter for å utforske ulike aktiviteter og hvilke verdier idretten er tuftet på. 

Dette stemmer godt med Okparaebos egne tanker:
«Jentene må se at det er andre forbilder i idretten som de kan identifisere seg med. Ski, for eksempel, er ikke bare for dem med norsk bakgrunn. Vi kan også gå på ski om vi ønsker. Da må vi synliggjøre de profilene som er der, slik at jenter kan tenke, wow, dette kan jeg også. Vi må gjøre en innsats for å legge stereotypiske holdninger til side”  Ezinne Okparaebo til NTB.» Dagsavisen 2019.

Ezinne Okparaebo startet allerede i 2015 den første Ezinne Atheletics-klubben på Granstangen skole på Furuset i Oslo. Tilbudet var gratis, åpent for alle og uavhengig av nivå. Tilbudet ble raskt populært og utviklet seg i takt med økt tilslutning og resultatutvikling. Behovet for flere lignende klubber var etterspurt, men det var stor usikkerhet rundt hvordan en vekst skulle skje.

Scope av Prospera-prosjekt

Prosperastiftelsen kom i kontakt med Ezinne Athletics i 2018. Organisasjonen var preget av idealisme med stor grad av ubetalt arbeid. Det var lite overordnet struktur, lave inntekter og stor usikkerhet knyttet til veien videre. Organisasjonen uttrykte et behov for en klar plan for hvordan de skulle gå fram, og de så behov for en bedre og mer systematisk kommunikasjon med omverdenen, spesielt sponsorer. 

Prosperas scope-pyramide

Prososperas administrasjon har ansvar for å definere omfang og innhold når organisasjoner søker om hjelp. Prioritering av prosjektinnhold baseres på mottakerorgasnisasjonens behov, hvor de grunnleggende økonomiske og organisatoriske forhold må være på plass før organisasjonen kan få støtte til markedsføring eller innovasjon. Hvert av trinnene undersøkes fra bunn mot topp for å finne riktig nivå å sette inn et hjelpende team.

Prospera-teamets oppdrag ble derfor innenfor økonomi og organisasjon ettersom disse faktorene henger tett sammen for Ezinne Athletics.

I oktober 2018 gikk et tverrfaglig Prospera-team i gang.

Posperas brief til nettverket

“Prospera gjennomfører prosjektet for å hjelpe Ezinne Athletics med etableringsstrategi og driftsmodell . Prosjektet har som målsetning å legge til rette for bærekraftig drift i organisasjonen. 

  • Formulere visjon, misjon og verdier
  • En strategiplan og forretningsmodell som dekker:
    • Kartlegging av de aktivitetene organisasjonen i dag tilbyr, samt definering av målbare resultater og samfunnsverdien av disse
    • Et mulig kostnads- og inntektsbilde for de neste tre årene
    • Organisasjonsmodell og organisasjonsbehov som beskriver nåsituasjon og en potensiell utvidelse.”

 Prospera-teamet satt seg grundig inn i Ezinne Athletics tanker og holdninger og formulerte forslag til misjon, visjon og verdier. Det ble laget en nærmest skritt for skritt-beskrivelse av hvordan organisasjon burde går fram. 

Pro bono-team med bonus

Pro bono-prosjektleder Naghmeh Karimi Pro bono-konsulent Trond Tønjum Pro bono-konsulent Inderjit Singh Pro bono-konsulent Gro Næss Tønder Pro bono-konsulent, Kristoffer Fosse Hanssen Pro bono-prosjektmentor, Anita Moen

Prospera-teamet er tverrfaglig sammensatt, og representerer tung kompetanse. Ofte leverer Prospera-teamene mer enn forespeilet, utover det som ble forespeilet i briefen jobbet teamet frem noen tilleggsleveranser, selv om prosjektperioden på 3 måneder ble overholdt:

  • Som ildsjeler i en oppstartsfase bestod organisasjonen i stor grad av slekt og venner. Å få på plass et styre med eksterne medlemmer var viktig for potensielle finansielle samarbeidspartnere.
  • Det ble laget kostnadsscenarier for ulike aktivitetsnivå, med vekt på ordnede forhold for trenere og instruktører.
  • Innspill til viktige formelle rutiner og rammer, som f. eks. forsikringsordninger for ansatte og utøvere.

For å sikre større og mer langsiktige sponsorer og samarbeidspartnere ble det laget oversikt over hva som er viktig for sponsorer:

  • Kjenne seg igjen i verdier, slik at sponsorene kan identifisere seg og ha dette som en del av sitt CSR-program
  • Governance; orden, struktur og profesjonalitet
  • Tydelige mål for Ezinne Athletics
  • Tydeliggjøre hva sponsorene kan få igjen, med forslag til ulike sponsorpakker.

Fortsatt store forskjeller

Maskingenerert alternativ tekst:
Figur 34 Hvor mange i alderen 16—18 år som har vært med i et idrettslag gjennom 
oppveksten, blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn og etter hvor gamle 
ungdom med innvandrerbakgrunn var da de kom til Norge. N=51 731. Prosent 
Innvandrer- 
Alder ved 
ankomst Norge 
Født i Norge 
1-5 år 
6-12 år 
13-15 år 
16 år eller eldre 
• Har aldri væn med 
O S Mtet på barneskolen 
OEr eller har vært med i ungdomsidrett

Ny forskning viser at behovet fortsatt er til stede. Forsker Anders Bakken, ved OsloMet  og Norges Idrettshøgskole ledet arbeidet med rapporten «Idrettens sosiale posisjon i ungdomstiden», som tok utgangspunkt i Ungdata- undersøkelsen fra 2016-2018, med 225.000 deltagende ungdommer.

Rapporten viser at hele 75 prosent av samtlige ungdommer har deltatt i organisert idrett en eller annen gang i ungdomsalderen. Rekrutteringen til ungdomsidrett er bred, og ungdomsidretten står sterkt over hele landet og i de aller fleste grupper. Det er samtidig et hovedfunn at det ikke er tilfeldig hvilke ungdommer som slutter med organisert idrett i ungdomsalderen. Jenter og ungdom fra lavere sosiale lag er overrepresentert, og de som slutter, kommer dårligere ut enn de som fortsetter, på indikatorer for livskvalitet og risikoatferd.

Mens seks prosent av unge med norskfødte foreldre aldri har vært med i organisert idrett, gjelder det hele 32 prosent av jentene med innvandrerbakgrunn.

Maskingenerert alternativ tekst:
Figur 3-5 Hvor mange gutter og jenter i alderen 16—18 år som har vært med i et 
idrettslag gjennom oppveksten, blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn. 
N=49 416. Prosent. 
Norskfødte Innvandrer- 
foreldre foreldre 
Gutter 
Nors kfødte 
foreldre 
OEr eller har vær med i 
O Slutet på barneskolen 
—Har aldri vætt med 
Innvandrer- 
foreldre

Bare  51 % av jenter med minoritetsbakgrunn er eller har vært med i organisert idrett, mot 78 % av jenter med norskfødte foreldre. Frafallet var større enn i befolkningen for øvrig og startet tidligere. Forskjellen var dessuten mye større for jenter enn for gutter.

Bakken understreker at forskjellene i funnen fra “Kom igjen, jenter!” i 2014 og “Idrettens sosiale posisjon” fra 2019 delvis skyldes at ulike aldersgrupper er spurt. Ingen ting tyder på at forholdene er vesentlig endret.

Jenter trenger kvinnelige forbilder

NTB-artikkel i 2019:

«Ezinne Okparaebo er opprinnelig fra Nigeria. Hun viste tidlig talent for friidrett og representerer klubben Norna Salhus. Da jenta fra østkanten startet opp i idrettsklubben fra vestkanten, var hun en av to jenter med minoritetsbakgrunn. 

– Da jeg startet opp handlet det mye om å tilpasse meg miljøet fra østkanten til vestkanten. Jeg tror lavterskeltilbud i nærheten av der du bor er viktig for å få flere jenter til å delta, sier Okparaebo.

– Integrering og inkludering er avhengig av en innsats fra begge parter, sier hun.

Etterlyser kvinnelige trenere

Okparaebos første trener var en kvinne. På den tiden tenkte hun ikke så mye over viktigheten av ha et kvinnelige forbilde. I dag ser hun annerledes på det.

– Det er så viktig. Man kan tørre å åpne seg om spesielle ting, spesielt når man kommer i puberteten og det er visse ting som kan gjøre det vanskeligere å konkurrere. Det er så viktig at vi får med flere kvinner inn i en verden som er dominert av menn, sier Okparaebo.«

Effektene av Prospera-teamets arbeid

Juliet Okparaebo, daglig leder:

Samarbeidet med Prospera og rapporten har vært svært nyttig for oss! Vi har brukt den og bruker den som utgangspunkt for alt vi gjør av utvikling utenom det sportslige.

Vi har tatt rådene på alvor og passer på at vi ikke går for fort frem, men får på plass struktur og organisering før vi ekspanderer. Prospera-teamet ga blant annet råd om å få på plass et styre med eksterne personer. Det har vi jobbet med, men ikke fått helt på plass. Alle vi har spurt har vært positive, det gjenstår nå formaliteter. Sponsorene har reagert positivt på måten vi presenterer oss på og hjelper oss med å få et styre på plass.

Rapporten var konkret og ga oss nærmest en oppskrift på hvordan vi skulle gå fram for å nå fram til sponsorer. Med disse rådene har vi nå fått på plass flere sponsorer, blant annet OBOS og Linstow. Nye sponsorer gjør det mulig å starte opp en ny gruppe i Lillestrøm (der Linstow holder til) fra august 2020.

Det er nå omkring 50 jenter i alderen 10 – 15 år som er med på treningene hver onsdag. 

Hjelpen fra Prospera har vært avgjørende for oss. Den har spart oss tid – vi ville ikke nådd så langt som i dag uten deres hjelp. Det har dessuten spart oss for mye energi og vi har unngått å gjøre feil vil ellers antagelig hadde gjort. 

I stedet for å lure på hva vi bør gjøre og hvordan vi skal gå fram har vi spart mye tankearbeid. Prospera-teamet forsto oss, hva vi gjør og hva vi ønsker å oppnå.

Deres forslag til visjon, misjon og verdier har vi tatt direkte med oss i det videre arbeidet. Med dette på plass merker vi at dem vi kontakter langt raskere forstår hva vi holder på med og hvor viktig arbeidet er.

Vi har fremdeles ikke så god økonomi at vi kan ansette personer, så arbeidet foregår på frivillig basis. Pengene går rett til de riktige utgiftene. Vi prioriterer de familiene som ikke har økonomi til å betale for å delta. Vi avviser dermed ingen. 

Vi har nå fått på plass en struktur og arbeidsmåte som gjør at vi kan vokse og utvikle oss.

(mars 2020)

Evaluering

Prosjektet har gitt merverdi for organisasjonen: helt enig. 

Prospera hjalp oss med å strukturelle organisasjonen. Vi har noe håndfast å vise til sponsorer og samarbeidspartnere.

Hvilke deler av leveransen er implementert?

Vi har potensielt tre nye samarbeidspartnere og vi planlegger å åpne en ny avdeling

Hvilke deler er ikke implementert  ca 50%

Vi har fremdeles ikke styret på plass, men har fått ja fra alle vi har spurt. Vi vurderer at dette snart kommer på plass. Den eneste grunnen til at ikke alt er implementert er kapasitet.

Spesielt fornøyd med: 

Jeg er fornøyd med fleksibiliteten under samarbeidet. Jeg er også fornøyd med at vi har fått visjonen og forretningsmodellen vår på plass.

Anbefaler 10 /10

Det har betydd veldig mye for oss å få hjelp av Prospera. Vi fikk hjelp til å profesjonalisere organisasjonen vår, noe som har bidratt til å tiltrekke oss nye samarbeidspartnere.

Ezinne Athletics, 2019

Prospera team til Ezinne Athletics
Prospera-team til Ezinne Athletics


51 803 601 kr

ER GITT AV PROSPERAKONSULENTER
I TIMER OG KOMPETANSE