Veikart for inkluderende idrett

Dette veikartet er for deg som vil utvikle et inkluderende idrettstilbud. Veikartet har tre deler: hvordan komme i gang, underveis og etterarbeid. Veikartet gir deg en oversikt over utfordringer, muligheter og punkter som begeistrer. Du finner konkrete tips, råd og verktøy knyttet til hvert av stegene i veikartet.

• Hvordan komme i gang
  1. Motivasjon
  2. Forankring internt i klubben
  3. Aktivitet og budsjett
  4. Forankring i lokalmiljø
  5. Finansiering
  6. Lokale samarbeidspartnere
  7. Frivillige
• Underveis
  1. Rekruttering
  2. Tilbud og deltakelse
  3. Kontinuitet
  4. Ressurser
• Etterarbeid
  1. Evaluering
  2. Læringspunkter

Om veikartet

Veikartet er satt opp slik at det skal være oversiktlig og lett å finne frem for de som ønsker å jobbe med inkludering og unge.

Det er tre markeringer i veikartet: 

• Muligheter 
• Utfordringer 
• Punkter som begestrer  

Disse trekker frem områder som man på forskjellig vis bør være oppmerksom på, både fordi de representerer potensielle fallgruver og hinder (utfordringer) eller fordi det er punkter som skaper og driver tiltaket fremover (muligheter og punkter som begeistrer).

Veikartet er utviklet av et frivillig Prospera team høsten 2020. Teamet har bestått av Terese Baadsvik, Ellen Lühr, Tina Steene, Thomas Lahntaler, Trine Lise-Lyng.

Rådene og tipsene i veikartet er basert på erfaringer fra: Løkkis (Kirkens Bymisjon, Moss), Lørenskog IF, Brodd FK, Lisleby FK, Tøyen Sportsklubb og Aktive Lokalsamfunn (Viken Idrettskrets). Veikartet for inkluderende idrettslag er utviklet med støtte fra Gjensidigestiftelsen.

Hvordan komme i gang?

Klikk på bildene for å forstørre.

• 

• 

• 

1. Movtivasjon

Skape et bevisst forhold til hva dere ønsker å oppnå og hvorfor

• Grunnleggende for videre innsalg, både internt og eksternt
• Grunnleggende for hvordan drive inkludering; definere aktivitet(er), finansiering, rekruttering til andre aktiviteter.

3 motivasjonskategorier

• Målgruppen – Hva ønsker en å oppnå for målgruppen? 
  • Eksempel: Trygghet, integrering, aktivitet/fysisk fostring, positiv samlingsplass
• Klubben – Hva ønsker klubben å oppnå?
  • Eksempel: Omdømme, økt medlemskap, økt rekruttering inn mot andre tilbudte aktiviteter
• Nærmiljø/område – Hva ønsker en å oppnå for nærmiljøet?
  • Eksempel: bedret omdømme, positiv aktivitet i nærmiljøet

Jo flere en kan svare på, med tanke på motivasjon for målgruppen, klubben og nærmiljøet, jo større sannsynlighet for suksess.

Relevante verktøy

Slik lager du Value Proposition Canvas

Slik lager man visjon, misjon og verdier

2. Forankring internt i klubben

Suksessfaktor å starte opp med inkluderingsaktivitet er intern forankring i klubben på at:

• Integrering er noe klubben ønsker å jobbe aktivt med
• Integreringstiltak har en annen kostnadsprofil og er mer ressurskrevende enn andre aktiviteter
• Klubben er villig til å tenke utenfor boksen i henhold til hva som må tilbys for suksessfull integrering

Ved arbeid med intern forankring:

• Sikre at klubben også har en motivasjon for å drive med integrering
• Backup og støtte ved gjennomføring
• Sikre at eget identitet som tiltak opprettholdes (Motivasjon for målgruppen)

Forankringen er særlig viktig i de tilfellene inkluderingsaktivitet startes opp som en del av ordinær drift av klubben. For å redusere konkurranseperspektiv mellom aktiviteter og skape bredde og mulighet til å rekruttering inn i andre aktiviteter.

3. Aktivitet og budsjett

Bestem tiltaket basert på eget kunnskap og muligheter eller klubben som tiltaket er tilknyttet til.

• Begynn med en aktivitet og stabilisere tilbudet før nye aktiviteter blir introdusert eller testet.
• Tenk over variasjoner innenfor den aktiviteten (f.eks. turneringer osv.) for å skape avveksling.

Reflekter over prioritering av forskjellige områder som kan være utfordrende på ressursbruk:

• Mat – Det å kunne tilby mat til barn av lav-inntektsfamilier og minoritetsungdom gjør at terskelen for å bli med er lavere, men krever mye ekstra, både på pengebruk og tid/ansvar.
• Logistikk – Mange faller av når aktiviteten krever oppmøte andre steder enn i lokalmiljøet. Det å ha en plan for logistikk skaper større engasjement og trygghet. Målet burde være å ikke gjør logistikk rundt tiltaket altfor sårbart.
• Utstyr – Tenk på utstyr langsiktig i planleggingen, men må ikke nødvendigvis ha høyeste prioritet

Få frivillige eksperter til å se på budsjettering og prioritering for å sikre realisering.

Relevante verktøy:

Slik analyserer du om utgifter og inntekter er i balanse

Slik lager man et business case

4. Forankring i lokalmiljø

Viktig å ha godt samarbeid med lokalsamfunnet for å skape blest, begeistring og oppslutning for tiltaket.

Utvikle en enkel kommunikasjonsstrategi:

• Hva er tiltaket og budskapet?
• Hvem er målgruppen(e)?
• Lokalmiljø, foreldre, barn
• Hvilke kanaler kan de kommunisere gjennom?
• Forskjellige kanaler for forskjellige målgrupper?
• Er det behov for å kommunisere på forskjellige språk?

Vurder andre tiltak som kan skape begeistring slik som markedsdag, loddsalg mm.

Relevante verktøy

Slik lager du en interessentanalyse

5. Finansiering

Det er mange stiftelser, organisasjoner og banker som finansierer tiltak basert på søknader, i tillegg til at samarbeid med Bufdir og kommunen kan være nyttig for gjennomføring.

• Eksempel:
  • Banker og stiftelser for utstyr og stillinger 
  • Bufdir/kommune for stilling og drift

• Hvordan søke:
  • Sikre at motivasjonsfaktorene for tiltaket matcher tildelingskriterier
  • Sette seg inn i kommunale planer og mål, vinkle søknad til å matche de kommunale planene 
  • Svar på et problem, vis at man er supplerende

• Andre ting:
  • Samarbeid med politiet for å vise behov
  • Idrettskretsen gir støtte, men for at barna skal være forsikret må årskontigenten på 100 kr være dekket

Relevante verktøy:

Slik jobber du med partner/sponsorstrategi

Slik lager du en salgspresentasjon

Slik finner du ideer til inntektskilder

6. Lokale samarbeidspartnere

• Viktig å få forankret lokale samarbeidspartnere for å:
  • Skape kommunikasjonskanaler for markedsføring og legitimering av aktivitet/tilbud
  • Skape tilgang til lokaler (lokasjon og tid)
  • Skape tilgang til utstyr

• Eksempel: 
  • Samarbeid med skolen, fritidsklubb, bibliotek
  • Skoler vil ofte kunne stille med lokaler og kan spre informasjon til alle foreldre 
  • Samarbeid med “Bua” for å koordinere aktiviteter og (lån av) utstyr
  • Samarbeid med kommunen for finansiering og dialog med kommunens folkehelse koordinator, SLT (idrett og fritid)

• For å forankre lokale samarbeidspartnere så er det viktig at motivasjonsfaktorene for lokalmiljø og målgruppen er godt definert og kommuniserbart. Og at lokalmiljøet er positivt innstilt. 

Relevante verktøy:

Slik jobber du med partner/sponsorstrategi

Slik lager du en interessentanalyse

7. Frivillige

• Stabilitet i aktivitetsledere er en viktig suksessfaktor for å etablere trygge aktivitetsrom for deltakerne

• Tiltak for å sikre gode og stabile frivillige på lang sikt:
  • Oppstartsmøte med grunnleggende opplæring av frivillige
  • Gi et symbolsk honorar som forplikter og anerkjenner
  • Lage en årsplan for oppfølging og videreutvikling av frivillige
    • Eksempel: kurs i samtale med barn, hvordan bygge tillit og trygghet, hvordan lede samt praktiske kurs for gjennomføring av tiltak og sosiale samlingspunkter
    • Tips: finn samarbeidspartnere som kan bidra til kurs, f.eks Redd Barna, Røde Kors mm

• Hvordan rekruttere:
  • Rekruttere tidligere deltagere, direkte forespørsel i eget og klubbens nettverk, frivillig.no

Relevante verktøy:

Veileder for flere seniorer i frivilligheten

Slik får du flere frivillige

Underveis

• 

• 

Klikk på bildene for å forstørre

1. Rekruttering

• Hvem?
  • Skolen, barnehagen, fritidsklubben, helsestasjonen, familiekontakten, flyktningkonsulent osv kan brukes for å spre informasjon.
  • Noen idrettslag har trenere som også jobber som assistenter på skolen eller klubben – det er folk som foreldrene allerede kjenner. For eldre unge er sosiale kanaler egnet til rekruttering.
  • Sentrale, lokale ledere innen miljøene kan være viktige for rekruttering. De har innpass og kan spre kunnskap om hva tiltakene inneholder og gi tilbudene godt omdømme. Det kan være religiøse – eller sosiale ledere 
  • De som jobber oppsøkende i kommunen kommer i kontakt med barn og unge som kan trenge et organisert tilbud. Disse teamene bør ha kunnskap om hva frivilligheten tilbyr.
  • Mye rekruttering går gjennom “ryktebørsen”. 
    
• Hvor?
  • I tillegg til ranselpost, informasjon på foreldremøter  og lokale ambassadører kan man nå ut med informasjon gjennom mer tradisjonelle kanaler: Plakater, sosiale medier eller lokalaviser.
  • Tidspunkt er viktig og man må sikre at tilbudet ikke kolliderer med andre aktiviteter, rutiner og tradisjoner. Sjekk med skolen når det er korpsøving, når er det koranskole, når har speideren sine møter? 
  • Det er lurt å ta utgangspunkt i skoleruta. For de små som går på SFO/AKS kan tilbud legges i den tida.
    
• Hvordan?
  • For å forsikre foresatte og barn om at tiltaket passer for barna er det viktig å gjøre dem trygge på innhold, ledelse og økonomi. Barna kan være veldig interesserte, men de voksne kan være skeptiske. 
  • Man kan ha aktiviteter der barn og foresatte kan delta sammen og man kan ønske foresatte velkomne til å være til stede – enten passivt eller som frivillige. Aktivitetene tilpasses brukerne – ønsker, alder og nivå,  også barn med funksjonsbegrensninger.
  • Kvinnelige trener og ledere kan gjøre det enklere å rekruttere jenter.
  • Noen klubber er gratis mens andre har lave medlemskontingenter, andre igjen har stipend man kan søke på.

2. Tilbud og deltakelse

• Hvilke tiltak bør gjøres overfor nye medlemmer?
  • I oppstarten kan barna få egne nærpersoner som har et spesielt oppfølgingsansvar.
  • For barn kan det være vanskelig å velge en aktivitet, alt virker spennende! For nybegynnerne kan klubbene arrangere en testperiode der barna kan få prøve ulike aktiviteter i korte perioder før de velger en eller to.

• Hva slags aktiviteter bør tilbys?
  • Snakk med et utvalg av barn om hvilke aktiviteter de kan ønske seg og sett i gang tiltak med lav terskel slik at barn som er motiverte og nysgjerrige bare kan møte opp og prøve seg på aktiviteten. Noen aktiviteter starter nærmest av seg selv, slik som fotball. 
  • Når aktiviteten er i gang må man holde på dialogen med deltakerne og vise fleksibilitet slik at tilbudet treffer målgruppa og fortsetter å være attraktivt. 
  • Tilbudene bør strekke seg over tid for å gi forutsigbarhet. 
  • Mange idrettslag har en hovedaktivitet, for eksempel fotball, og har ikke tradisjon for å tilby annen aktivitet. Da kan man samarbeide med andre foreninger i nærheten for å kunne lede barna til et lag som har tilbud som passer bedre.
  • Tilbud om mat er en vinner. 
  • Tilbud til hele familien som juletrefest er populært og også sykkelturer og tilbud i feriene. 
  • Flere klubber tilbyr et bredt spekter av aktiviteter ut fra barnas ønsker, ikke bare fysiske aktiviteter. Typer aktiviteter som tilbys: Ulike typer ballspill, capoeira, leksehjelp, svømming, dans, akvarellmaling, klatring, trappeløp, tur, street art, ski, yoga, turn, skateing, parcour, spill, sykling og lignende

Relevante verktøy:

Slik gjør du en behovsanalyse

3. Kontinuitet

Hva kan man gjøre for å oppnå kontinuitet?

• Tilbudet
  • Kort vei til aktivitetene 
  • Aktiviteter som begynner rett etter skoletid, særlig viktig for de små.
  • Matservering
  • Gratis eller billig
  • Få låne eller få utstyr
  • Tilbud ut over trening og kamper – tilbud av mer sosial karakter

• Deltakelse
  • For veldig fysiske aktiviteter kan kjønnsdelte grupper være lurt
  • Tid til samtaler med deltakerne
  • Man kan arrangere transport eller koordinere slik at flere barn sitter på med en forelder
  • Det er utfordrende å følge opp dem som faller av. De gir ikke beskjed, men bare slutter å komme. Andre deltakere kan ha til oppgave å kontakte dem for å forsøke å få dem tilbake. Frivillige kan også ha den oppgaven. SFO/AKS kan også bidra til å reaktivere barn som har sluttet.

• Ledere
  • Gi eldre ungdom opplæring til å bli ledere, og benytte dem i aktiviteten
  • Ledere fra samme kultur/språkgruppe
  • Kvinnelige ledere
  • Forutsigbarhet når det gjelder aktivitet og ledere
  • Det er en fordel om trenerteamet og lagledere er stabile
  • Tilby ledere deltakelse på kurs og sertifisering 

4. Ressurser

• Frivillige
  • Hvis frivillige må påta seg mange oppgaver ut over det de egentlig har interesse for kan de gå lei både fordi det er utenfor interessefeltet og fordi det blir for mye tid å bruke. Avgrensede og varierte oppgaver gjør det lettere å melde seg som frivillig.
  • Frivillighet og dugnader er nødvendig for klubbene, men har også positiv effekt for de som bidrar i form av nettverk, kunnskap og opplevelse av å bidra.
  • Det er også viktig at ikke for mye er avhengig av en eller få personer, da blir tiltaket sårbart.

• Støtte
  • Å finne midler til aktivitetene krever mye innsats, veldig mye. Mange støtteordninger er prosjektbaserte og tidsbegrenset. Lokalt kan man kartlegge samarbeidspartnere og muligheter for sponsorer. 
  • Ofte er det enklere å få sponsorer til konkrete tiltak enn til drift over tid. Drakter, treningsleir, utstyr, oppussing kan være slike tiltak.
  • Det er en stor og krevende jobb å ha oversikt over mulige kilder, skrive søknader og følge dem opp. Hvis mulig kan det være en eller få som har ansvar for dette. 
  • Etter hvert som tiltaket etablerer seg kan det være greit å samle noe skriftlig om hva som er tenkt, gjort, erfart og planlagt. Det gjør det lettere for nye å komme inn og å unngå å gjøre de samme feilene en gang til. 
  • Fakturere egen klubb for den obligatoriske medlemsforsikringen for deltakere som ikke betaler medlemskontingent.

Etterarbeid

• 

1. Evaluering

• Evaluering i løpet av året, gjerne kvartalsmessig 

• Fungerer som motivasjonsfaktor for samarbeidspartnere og sponsorer
• Fot i bakken, gir mulighet for endringer underveis 

• Bruk tilgjengelig statistikk 
  • Antall deltagere 
    • faste deltagere, drop in, drop out
  • Hvor mye mat er spist? 

• Ha tydelige mål, og vis til hel eller delvis måloppnåelse 

• Evaluer hver aktivitet for seg
  • Hva mener deltakerne? 
  • Hvordan er oppmøte : hvor mange, hvor stabilt?
  • Frafall

Relevante verktøy:

Slik evalueres et prosjekt

2. Læringspunkter

• Hvilke endringer ønsker man å gjennomføre for å fortsette?
  • Tilbud om transport 
  • Flere som er ansvarlige 

• Samarbeidspartnere 
  • Jobb sammen med idrettsklubber, organisasjoner og kommune 
  • Lær av andre 
  • Bruk andres organisering 

• Ha gode frivillige som skaper et trygt og stabilt miljø 

• Det kan være lettere å rekruttere kvinner til frivillighet hvis det er egne jenteaktiviteter

• Vær aktiv og oppsøkende 
  • Både mot samarbeidspartnere og deltakere 

• Ha få og enkle regler 
  • Få/ingen krav til foreldre, men hvis man kan få de til å delta er det enda bedre for inkludering 
  • Vis respekt og verdighet 

• Del i jente- og guttegrupper hvis nødvendig