– Bidraget fra Prosperastiftelsen har vært avgjørende for at vi er der vi er i dag

I høst kan Prosperastiftelsen markere å ha skapt totalt 200 millioner i samfunnsverdi de siste ti årene. Hva slags verdier ligger bak disse tallene, utover kroner og øre? Hva betyr de for folkehelsen – og for enkeltindividets livskvalitet? 

– De siste ti årene har vi gjennom 483 prosjekter skapt en samfunnsverdi på 200 millioner kroner. Ved å mobilisere fagpersoner fra næringslivet i totalt 2619 frivillige engasjement, har våre frivillige til sammen donert 138 000 timer med kompetanse, sier Martha Kristoffersen, daglig leder i Prosperastiftelsen. 

Målet med prosjektene er å hjelpe organisasjonene over en terskel eller hindring, slik at de kan fortsette sitt arbeid mer effektivt og bærekraftig:

– Ved å donere kompetanse på denne måten, blir ideelle organisasjoner styrket til å gjøre mer, selv med mindre ressurser tilgjengelig, sier hun.

Så hva er konkrete eksempler på samfunnsnytten Prosperastiftelsen bidrar til? Hvordan ser den ut i praksis – hvordan berører vi hverdagen til individene i målgruppen til organisasjonene vi samarbeider med? Her følger fire eksempler på nettopp dette: 

1. Røverkjøp: “Dette betyr alt for meg”

– Prosperastiftelsen er og har vært avgjørende for store deler av vår suksess så langt, grunnet fysisk oppbygging av butikk samt trygghet i at det var et marked for denne satsingen. Vi får enormt mye tilbakemeldinger på hvordan butikken vår ser ut, sier Ingrid Neteland, som leder nettverk etter soning/tilbakeføringsenteret (NES).

Overgangen fra fengsel til frihet kan være svært vanskelig. Gjennom Tilbakeføringssenteret Stavanger tilbyr Røde Kors støtte og hjelp til tidligere straffedømte. 

Tilbakeføringssenteret er en brobygger til det øvrige samfunn og døråpner til nye positive nettverk – uten rus og kriminalitet. De legger til rette for arbeidstrening og arbeidsformidling. De har tilbud til pårørende, pappa-program under soning, gjeldsrådgivning og juridisk veiledning. Siden i sommer har de l aget flere arbeidsplasser via "Røverkjøp" butikken.
 

Bilde: Ingrid Neteland, leder nettverk etter soning/tilbakeføringsenteret (NES) Foto av Jan Inge Haga fra Hike Kommunikasjon

Neteland forteller at NES ved hjelp av Prosperastiftelsen høsten 2024 ble trygge på at de var inne på en god forretningsidé, både gjennom samtaler men også gjennom rapporten som ble laget: 

– Vi opplevde samarbeidet som enormt motiverende, lærerikt og inspirerende. Vi elsker at fagfolk kommer og hjelper oss så vi også kan arbeide med det vi er best til! sier hun.

Hun forteller at en av de som er i arbeidstrening hos Røverkjøp, sa følgende da han ble spurt hva arbeidet på Røverkjøp betyr for ham: 

“Jeg har rust meg siden jeg var 12 år, nå er jeg 40 og dette betyr alt for meg”. En annen sa ifølge Neteland om sin kollega at “Han trenger å kjenne at han ikke er hatet av samfunnet lenger.”

– Noen har ruset seg i årevis og har for første gang i livet hatt noe å gå til. De føler seg hjemme, de kjenner tilhørighet og trives i fellesskapet. Nå har de noe å stå opp til, sier Neteland. 

Og butikken? Den går så det suser: 

– Vårt budsjett var på 450 000 kroner i 2025 fra juni og ut året. Den 19. november rundet vi 2 millioner kroner, forteller hun.

– Overskuddet går til lokal aktivitet i Stavanger Røde Kors, inklusive Tilbakeføringssenteret, eldreomsorg, migrasjon, ungdom, våketjeneste med mer. Alt er frivillig arbeid og kostnadene er i hovedsak leie av bygg og strøm.

Røverkjøp har en veldig aktiv Instagram-profil der du kan få innblikk i både alt det fine de har til salgs og hverdagen til de som jobber der.

2. Sykehusklovnene: “Stemningen endrer seg, og det blir lettere for meg å møte barna der de er”

Sykehusklovnene er en ideell stiftelse bestående av 50 profesjonelle sykehusklovner, en administrasjon og et styre. Formålet er å møte barn innlagt på sykehus eller i behandling hjemme, og lete fram det friske i barnet, vekke fantasien og få fram leken og gleden. 

Bilde: Sykehusklovnene er tilstede på 20 norske sykehus, Foto av Marlen Langeland Hagen

De per i dag er tilstede på pasientrom, dagbehandling, poliklinikk, og medisinske avdelinger på 20 sykehus i Norge. Målgruppen er barn i alderen 0-18 år med ulike diagnoser og tilstander. Sykehusklovning er en interaktiv og improvisert kunstform som blir til i møtet mellom sykehusklovnene og barna.

I høst kunne Sykehusklovnene konkludere med at de – etter ti års arbeid i tråd med vekststrategien utarbeidet i samarbeid med Prosperastiftelsen – har nådd målet om nasjonal dekning, og etablert seg som en fast del av hverdagen ved de fleste større barneavdelinger.

Martha Kjørven, mangeårig ansatt som sykehusklovn og skuespiller i Sykehusklovnene samt styremedlem, har følgende å si om viktigheten av Prosperastiftelsens bidrag i 2014:

– Folkene fra Prosperastiftelsen var en veldig dedikert, hyggelig og dyktig gjeng. De var lyttende og ydmyke for arbeidet vårt og det var opplagt viktig for dem å utforme en plan etter våre behov. De gjorde et svært grundig og godt arbeid med å sette seg inn i og analysere utfordringene våre, for så å legge fram en detaljert strategi tilpasset disse.

– Jeg husker det var litt overveldende å se fram til 2024 og så store utvidelser på flere områder, men det har vist seg at strategien de la var stødig og god. Bidraget fra Prosperastiftelsen har vært avgjørende for at vi er der vi er i dag.

Bilde: Martha Kjørven, sykehusklovn og skuespiller i Sykehusklovnene samt styremedlem, foto av Erika Hebbert

I Sykehusklovnenes egne artikkel om samarbeidet mellom klovnene og helsepersonell, siterer de sykepleier Inge Jarle Aaker Emilsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø på følgende: 

“– Det handler kanskje om å ufarliggjøre det barna skal gjennom. Mange gruer seg. De er spente og anspente. Men så skjer det noe når klovnene kommer. Stemningen endrer seg, og det blir lettere for meg å møte barna der de er. Jeg kan spille videre på det klovnene har lagt til rette for – noen ganger legger jeg opp et lite spill, og så tar de over. Andre ganger er det jeg som fører regien, og de er rekvisittene mine. 

Han smiler. 

– Det er stort. Det vi får til sammen, er så verdifullt. Alt vi gjør – vi gjør det for pasienten.”

3. Abloom: “Jeg liker Paraleker fordi der er alle som meg, og ingen spør hva som er galt med meg”

I 2022 var den frivillige og ideelle organisasjonen Abloom mottakere av et Prospera-prosjekt som gikk ut på å utarbeide en håndbok for å dokumentere metoder. Målet var å bli mer personuavhengig, med langsiktig mål om at håndboken dermed kan brukes også i andre deler av Norge enn Oslo og omegn. Og i høst skal Prosperastiftelsen – i samarbeid med Oslo kommune – bistå Abloom med en plan for etablering i Drammen kommune.

– Vi i Abloom har hatt stort utbytte av håndboken vi utviklet i samarbeid med Prosperastiftelsen i 2022. Den har vært et sentralt verktøy for å styrke struktur, intern kunnskapsoverføring og ikke minst eierskap til metode – både blant ansatte og frivillige, sier Faridah Nabaggala, administrerende og kunstnerisk leder i Abloom. 

Bilde: Faridah Nabaggala, administrerende og kunstnerisk leder i Abloom, foto av Abloom

– I vårt arbeid med barn og unge med funksjonsvariasjoner og minoritetsbakgrunn, har vi sett hvordan selv små tiltak kan gjøre en enorm forskjell. Mange familier føler seg alene, misforstått – og i enkelte miljøer kan funksjonsnedsettelse fortsatt sees på som en skam eller til og med en «straff», sier hun.

Hun forteller at de derfor har utviklet startkurs for foreldre, der de jobber med informasjon, mestring og fellesskap:

– Kurset avsluttes med en felleserklæring: at funksjonsnedsettelse ikke er en guddommelig straff, men en del av mangfoldet i Guds skapelse. Flere foreldre forteller at dette enkle budskapet gir dem en ny ro – og mot til å stå opp for barna sine.

I tillegg tilbyr Abloom e-læringskurs for trossamfunn, slik at religiøse ledere kan bli tryggere på hvordan de inkluderer familier med barn med spesielle behov:

– En mor fortalte oss følgende etter kurset: "Imamen vår kom bort etterpå og sa han hadde lært mye. Nå spør han hvordan det går med sønnen min. Det er første gang jeg føler meg sett i moskeen.

Siden 2022 har Abloom kommet langt: I 2025 har de for første gang arrangert Abloom filmfestival, ikke bare i Oslo, men også i Drammen og Lillestrøm. 

Nabaggala forteller at dette er et viktig steg mot Ablooms langsiktige målsetting om å være til stede i hele landet: 
– Vi tar ett steg om gangen, og starter nå med en styringsgruppe som følger opp den nasjonale satsingen. Etter hvert er målet å etablere lokallag i hver kommune – og håndboken gjør dette arbeidet mye mer gjennomførbart.

Hun forteller at de i møte med barn og unge har opplevd hvordan prosjekter som filmfestival, Paraleker, ferieaktiviteter, og riding og kreative verksteder gir mer enn bare aktivitet – de skaper trygghet og tilhørighet. 

– Dette arbeidet har stor relevans for kommunale tjenester rettet mot minoritetsfamilier og funksjonshemmede barn, sier Nabaggala.

En gutt på 10 år sa det slik til Abloom: "Jeg liker Paraleker fordi der er alle som meg, og ingen spør hva som er galt med meg."

– Alt dette handler om å bygge fellesskap, redusere skam og gjøre plass til ekte inkludering – i hjemmet, skolen, troslivet og samfunnet for øvrig. 

Bilde: av Abloom

4. Stiftelsen LESE: “For flere av elevene er det nettopp her leselysten vekkes”
 

Målet til Stiftelsen LESE – en sammenslåing av Foreningen !les og Leser søker bok – er å sørge for at alle i Norge, uansett leseevne eller geografisk tilknytning, skal ha tilgang til god litteratur. 

Våren 2021 var Foreningen !les mottakere for et Prospera-prosjekt med mål å forbedre evalueringspraksisen internt, samt forbedre kunnskapsoverføring. Foreningen !les og Leser søker bok var begge parallelt mottakere av et Prospera-prosjekt i forbindelse med både praktisk bistand og råd i forkant av sammenslåingen.

– Det er utelukkende positivt å samarbeide med pro-bono-konsulentene fra Prosperastiftelsen. Vi er så takknemlig for å ha fått tilgang på så kompetente konsulenter med så verdifull erfaring, sier Vibeke Røgler, daglig leder i Stiftelsen LESE.

Vibeke Røgler, daglig leder i Stiftelsen LESE, foto av Stiftelsen LESE

– Det har vært veldig nyttig å ha fått bistand fra en gruppe med så høyt kvalifiserte folk, som også har så forskjellig kompetanse fra felt som ikke kun er vår bransje og vårt fagfelt.

– De har utfordret oss i møte med muligheter og utvikling, og kommet med konkrete forslag for forbedringer. Vi har også opplevd at de genuint heier på hvem vi i LESE er og hva vi jobber med, at de umiddelbart forstår viktigheten av vårt samfunnsoppdrag. Det er alltid godt å føle at man har noen som heier på oss! 

Røgler forteller at de gjennom samarbeidet med Prosperastiftelsen ble mer bevisste prosessen med å evaluere tiltak og egne prosjekter, å få dette systematisert og at de samtidig sørget for at prosjektledere alltid implementerer dette som en del av gjennomføringen og utbedringen av egne prosjekter. Røgler forteller prosjektlederne frem til 2021 hadde ulike praksiser for hvordan de gjennomførte evalueringene av prosjektene sine. 

– Bevisstgjøringen av de ansatte rundt hvor viktig gode og jevnlige evalueringer er, ble forbedret i etterkant av Prosperastiftelse-prosjektet der vi jobbet med dette. Det har blitt et viktig verktøy i kunnskapsoverføring internt og synliggjøring eksternt. 

Ett eksempel på hvor viktig Stiftelsen LESE sine prosjekter er, kommer fra Hege Lofthus, kontaktlærer på Nordpolen Skole i Oslo: 

Bilde: Hege Lofthus, kontaktlærer på Nordpolen Skole i Oslo, foto privat

– Jeg har over flere år benyttet meg av prosjektet «Bokslukerprisen» fra LESE. Her får elevene hver sin antologi til odel og eie, med utdrag av 10 helt nye bøker nøye utvalgt for aldersgruppen. Antologien er et flott verktøy for oss som jobber med den andre leseopplæringen, fordi den introduserer elevene for ny norsk litteratur i ulike sjangre, sier Lofthus.  

– For flere av elevene er det nettopp her leselysten vekkes, når de utsettes for bøker de ikke hadde valgt selv og gjennom litterære samtaler i klassen. Opplegget fra LESE er enkelt å ta i bruk for oss lærere, og min erfaring er at det også engasjerer foresatte i samtaler om litteratur og bokvalg, sier hun. 

Stiftelsen LESE skriver selv følgende om hvorfor leselyst er så viktig: “Leseevner er med på å styrke demokratiet og beredskapen i den norske befolkningen, og dette ser vi på som vårt samfunnsoppdrag. Samtidig som vi minner alle om at lesing er en kilde til fantasi, glede og mestring.”