Kraften i kompetansedrevet frivillighet

Noen tilbud høres nesten litt for gode ut til å være sanne:

Som at en ideell organisasjon, en sosial entreprenør eller en ildsjel med store ambisjoner og begrensede midler kan få hjelp av et tverrfaglig team med erfarne fagpersoner. Ikke fordi organisasjonen har funnet penger i et stramt budsjett, men fordi dyktige mennesker velger å gi av tiden og kompetansen sin - helt gratis.

Det er i dette rommet Prosperastiftelsen virker. I møtet mellom frivillige fagpersoner, finansielle samarbeidspartnere og organisasjoner som hver dag jobber for et varmere, mer inkluderende og mer bærekraftig samfunn.

I forbindelse med at årsrapporten for 2025 er ute ønsker vi å se tilbake på 2025 og hvordan dette rommet ble større og hva det har betydd.

Gjennom året gjennomførte Prosperastiftelsen 75 pro bono-prosjekter. 425 frivillige fagpersoner bidro med til sammen 23 295 timer frivillig innsats. 64 prosjektmottakere fikk tilgang på kompetanse de ellers kanskje ikke ville hatt mulighet til å hente inn. Den estimerte verdien av arbeidet som ble donert, var 34,9 millioner kroner.

Men bak tallene finnes noe som er vanskeligere å måle.

Det finnes styremøter der en organisasjon plutselig ser en tydeligere vei videre. Det finnes ledere som får hjelp til å sette ord på det de har forsøkt å forklare lenge. Det finnes frivillige miljøer som får ny energi fordi noen utenfra kommer inn og sier: Dette dere gjør, er viktig. Vi vil bruke tiden vår på å hjelpe dere videre!

«Prosperastiftelsen kan gi kompetanse innen organisasjonsutvikling, økonomi, kommunikasjon og mer. Men vi styrker organisasjonene også utover dette. I tillegg handler det om å bli sett. Når noen kommer inn med fagkompetanse, lytter og bruker tiden sin på din organisasjon, så gjør det noe med motet og troen på det videre arbeidet.» 

- Martha Kristoffersen, daglig leder i Prosperastiftelsen.

Et år med mer synlighet — og større interesse

I 2025 ble arbeidet vårt enda mer synlig. Flere frivillige fagpersoner har meldt seg inn. Flere organisasjoner har søkt om støtte. Og stadig flere oppdager at Prosperastiftelsen finnes.

Det er kanskje ikke så rart når vi vet at mange ideelle organisasjoner står i krevende prioriteringer, strammere økonomi og økende behov. Her vil riktig kompetanse være avgjørende. Ikke bare for å løse én konkret utfordring, men for å tydeliggjøre prioritering og rettning. 

Prosjektene i 2025 har spent bredt: strategi, kommunikasjon, rekruttering, organisasjonsutvikling, økonomi, tjenesteutvikling, næringslivssamarbeid, samfunnsregnskap og implementeringsstøtte. Fellesnevneren er at hvert prosjekt starter med et behov hos en organisasjon som gjør en forskjell og ender med at organisasjonen står litt stødigere.

Noen får hjelp til å forstå målgruppen sin bedre. Noen får en mer bærekraftig økonomisk modell. Noen får støtte til å rekruttere flere frivillige. Andre får hjelp til å fortelle historien sin tydeligere, slik at flere kan forstå hvorfor arbeidet deres betyr noe. For det er noe helt annet å forstå hvem en selv er og hva en gjør, enn å kunne forklare dette for omverden på en tydelig og forstålig måte. 

Og nettopp det siste har kanskje vært en rød tråd også for Prosperastiftelsen selv i året som har gått: Flere begynner å forstå hvorfor denne modellen betyr noe.

«Samarbeidet har vært lærerikt, inspirerende og gitt oss struktur, motivasjon og – ikke minst – mye glede. Vi har allerede satt i gang konkrete tiltak og har et godt grunnlag å bygge videre på».  

- John Natvig, Daglig leder Sound of Happiness 

Frivillige fagpersoner som gir mer enn timer

Prosperastiftelsens frivillige konsulenter er kjernen i arbeidet. Ved utgangen av 2025 bestod nettverket av 1766 frivillige konsulenter, etter den største veksten i nye frivillige på ett år i Prosperastiftelsens historie.

Det er lett å snakke om timer; 23 295 timer er et imponerende tall. Men det forteller ikke hele historien.

For hver time representerer også erfaring, nysgjerrighet  og faglig trygghet. Det er mennesker som etter jobb, mellom møter eller i en travel hverdag velger å bruke kompetansen sin på noe som ikke gir dem lønn, men som gir mening.

Og for mottakerorganisasjonene betyr det ofte mer enn en leveranse.

Det betyr å få noen å sparre med. Å få hjelp til å sortere. Å bli utfordret på en god måte. Å få satt ord på det man allerede vet, men ikke har kapasitet til å formulere. Å få en plan som gjør at man kan ta neste steg med litt lavere skuldre.

For mange små og mellomstore organisasjoner kan fagkompetanse være noe man vet at man trenger, men ikke har råd til. Da kan et pro bono-prosjekt være forskjellen på en idé som blir liggende — og en idé som faktisk kan vokse.

Samarbeidspartnerne gjør det mulig

Prosperastiftelsens modell hviler på tre parter. De frivillige fagpersonene gir kompetansen. Organisasjonene bringer inn de viktige samfunnsoppdragene. Og samarbeidspartnerne gjør det mulig finansielt.

Uten finansielle samarbeidspartnere stopper ikke engasjementet, men kapasiteten blir mindre. Derfor har partnerskapene i 2025 vært helt avgjørende. Gjennom videreføring av etablerte samarbeid og inngåelse av nye avtaler, har Prosperastiftelsen skapt gode rammer for både årets prosjekter og årene som kommer.

Det er lett å tenke på finansiering som noe praktisk, og det er det jo også. Men i Prosperastiftelsen blir finansiering omsatt til noe veldig konkret: timer, team, prosesser, møter, analyser, strategier og verktøy som ideelle organisasjoner kan bruke videre. Med andre ord lever verdien av disse midlene videre. Det er hva vi kaller en bærekraftig løsning! 

«Våre samarbeidspartnere er med på å gjøre kompetanse tilgjengelig for organisasjoner som ellers ikke ville hatt tilgang til slik kompetanse. Det er en utrolig fin form for samfunnsinvestering: De bidrar til at flere gode krefter får bedre forutsetninger for å lykkes.»

 - Martha Kristoffersen, daglig leder i Prosperastiftelsen

Mer enn prosjektarbeid

En strategi kan brukes videre. En økonomimodell kan gi tryggere beslutninger. En kommunikasjonsplattform kan hjelpe organisasjonen å nå ut til flere. En rekrutteringsplan kan gjøre at flere frivillige finner veien inn. En tydeligere organisering kan frigjøre tid og energi. For når gode løsninger ikke hindres av mangel på kompetanse eller kapasitet, får flere gode formål mulighet til å vokse. Det bygger ikke bare kapasitet. Det bygger mot og håp.