Innovasjon kan være å lage 1) helt nye løsninger på kjente problemer, 2) å endre prosesser i en organisasjon eller 3) å sette sammen eksisterende produkter eller tjenester på en ny måte. For å lykkes med dette, vil man trenge en systematikk og innlevelse. LHM-metoden står for Ledetråder, Hypoteser og Muligheter, og er en strukturert prosess som kan hjelpe deg med innovasjon.


Last ned mulighets-mal

Forarbeid

For å gjennomføre denne prosessen trenger man:

  • store Post it-lapper
  • tusjer
  • A5-ark
  • mange A4 ark
  • fra seks til tolv deltakere
  • å avklare tidsramme
  • å avklare hvem som er beslutningstakere

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Slik gjør du det

Det er mange måter å strukturere en innovasjonsprosess. Metoden som presenteres her, er brukersentrert og hypotesedrevet. Vi kaller den LHM-metoden fordi man begynner med Ledetråder, fortsetter med Hypoteser for så å se på Muligheter.

Du begynner med å gå ut og å observere eller intervjue brukeren av produktet ditt. Så skal du produsere “ledetråder” basert på det du ser og hører. Disse ledetrådene skal du bruke til å danne nye hypoteser. Hypotesene er grunnlaget for tenkningen denne prosessen legger til rette for.

Tid

God tidsplanlegging er viktig for å lykkes. Det er smart å legge en plan for tidsbruk før man starter. Her er et forslag:

  • Innhenting av innsikt | 3 uker
  • Beslutning om hvem som skal beslutte prioriteringene av mulighetene (teamet selv, et styre, produkteier, fokusgruppe) | 1 uke
  • Ledetråd-workshop | 4 timer
  • Hypotese-workshop | 4 timer
  • Mulighetsrom-workshop | 4 timer
  • Prioritering: avsjekk dette med beslutningstakere hvor lang tid de vil trenge for å ta en beslutning, og om det er spesifikke arenaer eller møter som trenger å vedta nysatsningene.
  • Prototyping | 1 til 2 uker


1. Innsiktsinnhenting

Dette kan man gjøre på mange måter, og det beste er kanskje å bruke litt forskjellig metoder.

Man kan observere kundene når de interagerer med produktet, man kan gjennomføre dybdeintervjuer, man kan gjennomføre brukertester, man kan sende ut undersøkelser og mye mer.

Prospera-teamet som hjalp NKS med å forbedre medlemsreisen begynte med å tegne opp medlemsreisen. Med innspill fra frivillige og ledelsen i organisasjonen, fikk de oversikt over hvordan denne faktisk så ut fra ledelsens side og de frivilliges side – leverandør og kunde. Så la de til et lag til på denne medlemsreisen: 1) emotional arc og 2) moment of truth.

  • as is-skisse (en skisse som beskriver hvordan tjenesten er akkurat nå)
  • emotional arc (en visualisering langs kundereisen over brukerens emosjonelle reaksjoner. For eksempel kan man illustrere med et surt fjes der den frivillige mottar medlemsfaktura. Da vet man at man må gjøre noe for å sukre denne situasjonen.)
  • moment of truth (punkter langs en kundereise som er av stor viktighet for at medlemmet skal få en god følelse. For eksempel at man blir vervet, at man melder seg inn, at man oppgraderer medlemsskap.)


2. Behandling av innsikt

Gjennom intervjuer, undersøkelser og observasjoner skal teamet nå samle inn mye innsikt. Dersom teamet velger å samle inn innsikt gjennom intervjuer, må dere lage en felles intervjuguide. Skal dere lage spørreundersøkelse, må dere lage spørsmål og finne ut hvem som best kan svare på spørsmålene. Skal dere observere, må dere finne ut hvordan samtykke, lover og regler overholdes.

Ut fra innsikten som samles, lager dere ledetråder. Ledetråder er “sannheter” som beskrivelse hvordan en bruker opplever produktet eller tjenesten.

Man tar for eksempel for seg et intervju. Påstander, erkjennelser, følelser brukeren forteller om kan være ledetråder. Du velger selv ut hva i intervjuet du anser som en god ledetråd.

Ledetråder

  • Skrives på A5-ark, gjerne Post-it-lapper med klister
  • Kort setning eller sitat
  • Skriv tydelig og lesbart. Gjerne med tusj og store bokstaver.
  • Kildehenvisning i bunn – så man vet hvor det stammet fra
LHM 1

Hypoteser

Nå har teamet mange, mange, A5 Post-it-lapper med “ledetråder”. Ledetrådene er sannheter som beskriver hvordan brukeren har opplevd å bruke et produkt eller en tjeneste. Neste oppgave handler om å lage hypoteser basert på disse ledetrådene.

Denne økten handler om å produsere hypoteser.

Del opp gruppen så det blir tre eller maks fire i hver gruppe.

  • Hypoteseøkten handler om å skru på empatien. Forsøke å sette deg inn i ståstedet til den man har intervjuet/observert/lest om. Hvorfor sa hun/han det? Hva ligger bak? Hva er det egentlig dette handler om?
  • Velg en ledetråd (en sannhet, fordi det er et direkte sitat). Du står fritt til å kjenne på magefølelsen om hva det handler om.
  • Hypotesene skrives i «jeg-form», som om det er intervjuobjektet (som står bak ledetråden som snakker.
  • Hypoteser skrives tydelig med tusj på A4-ark.
  • En ledetråd kan gi hypoteser i mange forskjellige retninger
  • Ingenting er feil! Selv om noen i gruppen føler at det som blir sagt ikke kjennes riktig hos en selv, kan det kjennes riktig hos andre. Dette er en «ja, og»-sesjon.

    Se eksempelet under hvor en ledetråd har gitt hypoteser i 4 ulike retninger.
LHM 2
LHM 3

3. Muligheter

Last ned mal for muligheter

Nå skal hypotesene benyttes som brikker som settes sammen på nye måter.

  1. Legg alle hypotesene utover på et gulv så alle lett kan lese dem.
  2. Sett av 45 minutter.
  3. Hvert team-medlem forsyner seg med mulighets-malen.
  4. Begynn nederst i malen og plukk ut noen hypoteser som man får en magefølelse på kan henge sammen.
  5. Når man har valgt ut noen hypoteser, skal du oppsummere hvordan disse hypotesene beskriver et brukerbehov.
  6. Deretter skal du identifisere og skrive inn hvilke muligheter dette brukerbehovet gir organisasjonen.
  7. Til slutt gir man dette teamet et navn.

Teamet bestemmer selv om man vil øke tiden man benytter til å utforske disse mulighetene. Men setter man av for eksempel 45 minutter, vil et team på ti medlemmer generere mange muligheter. Til sammen har man altså skapt et kjempestort mulighetsrom.


LHM 4

Last ned mulighets-malen

4. Sortering

  1. Alle står i ring og man presenterer en og en idé på tur. Når et teammedlem har presentert sin mulighet, legges dette "mulighetsarket" ned på gulvet innenfor sirkelen av personer.
  2. Neste person presenterer sin mulighet og legger også sitt mulighetsark ned på gulvet, et stykke fra den første – dersom det er to helt ulike muligheter.
  3. Så presenterer neste person. Når en mulighet som presenteres er lik en annen mulighet, legger man disse tett opptil hverandre. Man lager klustere av de ideene som er like. Til slutt har man redusert antall muligheter, noe som gjør det lettere å prioritere.
  4. Nå kan man gjøre en prioritering av hvilke muligheter man vil jobbe videre med, eller presentere alle for et styre eller en produkteier.

Det finnes ulike måter å prioritere mulighetene på. Man kan priortere etter gjennomførbarhet, etter et gitt rammeverk man var enige om før man begynte, eller etter den tema-ideen som best løser et definert problem.

Hvordan prioriteringsprosessen skal se ut, bør man tenke gjennom og bli enige om før man begynner hele innovasjonsprosessen. Man må også ha avklart på forhånd hvem som vil være beslutningstakeren. Er det fagspesialistene? Produkteier? Brukerne? Et styre? Investorer? Eiere? Dette må skreddersys opp mot behovet man har.

5. Idégenerering

Bygge ideer basert på behov/ tema fra hypotese-dag som dere tror vil gi gode resultater. Stem frem ideer dere har mest tro på.

6. Prototyping

Den siste fasen er prototyping. Det finnes mange måter å prototype på. Det kan være en modell, en tegning, eller et Minste brukbare produkt (MVP).

7. Testing av ideer

Ideene må raskt testet på ekte brukere. Slik som dette:

LHM 5

8. Beslutning og videreutvikling

Teamet burde i forkant av prosessen ha identifisert belutningstakerne. Veien videre avhenger spesielt av hvilke premisser beslutningstakerne legger for videre utvikling. Veldig ofte må man lage et business case på den prototypen man får best resultater fra for å vise gevinsten i videre utvikling, eller man benytter Lean Start Up med kjappe feedback loops der brukeren er den som viser veien videre.

Verktøyet er utviklet av frivillige pro bono-konsulenter. Vil du bidra med din kompetanse for å skape samfunnsnytte? Les mer og registrer deg som frivillig her!

Denne metoden er inspirert av "The So Team". Metoden er benyttet av innovasjonsteam i store kjente merkevarer.

Takk til Gjensidigestiftelsen for støtte til å utvikle verktøy for frivillig sektor til gratis viderebruk.

Vil du….?

Vil du bidra med din kompetanse til å løse samfunnsproblemer?

Du må ha høyere utdannelse og minimum 3 års erfaring innen det fagfeltet du ønsker å donere kompetanse.